Postmannen
italiensk film fra 1994 From Wikipedia, the free encyclopedia
Postmannen (italiensk: Il postino) er en italiensk dramafilm fra 1994 regissert av Michael Radford.[8]
| Postmannen | |||
|---|---|---|---|
| orig. Il Postino | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Romantikk, drama, romanfilmatisering | ||
| Utgivelsesår | 1994 | ||
| Nasjonalitet | Frankrike, Belgia, Italia | ||
| Lengde | 108 min. | ||
| Språk | Italiensk, spansk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Michael Radford[1][2][3] | ||
| Manus | Michael Radford, Furio Scarpelli, Giacomo Scarpelli, Massimo Troisi, Anna Pavignano[4] | ||
| Basert på | |||
| Produsent(er) | Mario Cecchi Gori, Vittorio Cecchi Gori, Gaetano Daniele | ||
| Musikk | Francisco Canaro | ||
| Foto | Franco Di Giacomo | ||
| Klipp | Roberto Perpignani | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Philippe Noiret,[1] Massimo Troisi,[5] Maria Grazia Cucinotta,[1] Linda Moretti,[6] Renato Scarpa,[6] Mariano Rigillo,[6] Anna Bonaiuto,[6] Simona Caparrini[6] | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Cecchi Gori Group, Medusa Film | ||
| Premiere(r) | 1994 7. desember 1995 (utgivelsessted: Tyskland)[7] | ||
| Utmerkelser | Amandaprisen for beste utenlandske film (1996) Oscar for beste komposisjon til en dramafilm (1994) (vinner: Luis Bacalov, tema for: 68th Academy Awards) Best movie award of Thessaloniki International Film Festival | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
Offisielt nettsted (en) | |||
Filmen er basert på boken Ardiente paciencia av Antonio Skármeta. Handlingen er en en fiktiv historie om Mario som blir postbud for Pablo Neruda, en virkelig forfatter, som har flyktet fra Chile til en øy i Italia av politiske årsaker.[9]
Hovedrolle-innhaver og med-manusforfatter Massimo Troisi døde dagen etter innspillingen av filmen var ferdig.[10] Han ble posthumt blant annet nominert til Oscar for både beste mannlige hovedrolle og beste tilrettelagte/adapterte manus. Filmen vant Oscar for beste originalmusikk, tre BAFTA-priser og flere andre filmpriser, blant annet beste kinofilm under Amandaprisen 1996.[11]
Handling
I 1950 ble Pablo Neruda, den berømte chilenske poeten, forvist fra hjemlandet til en liten øy i Italia av politiske årsaker. Hans kone reiser sammen med ham. På øya møter de en lokal innbygger, Mario Ruoppolo, misfornøyd med å være fisker som hans far. Mario ser etter annet arbeid, og blir ansatt som midlertidig postbud - med Neruda som hans eneste kunde. Han bruker sykkelen til å levere posten til Neruda, og det ser ikke ut til at øya har noen kjøretøy.
I mellomtiden forelsker Mario seg i en vakker ung kvinne, Beatrice Russo, som arbeider ved tantens landsby-kafé. Neruda hjelper med Mario med å finne på passende metaforer, slik at Mario klarer å kommunisere mye bedre med Beatrice og uttrykke sin kjærlighet gjennom poesi. Til tross for tantens sterke misbilligelse over Mario, på grunn av hans sensuelle poesi (som i stor grad viser seg å være stjålet fra Neruda) blir Beatrice positiv ovenfor Mario.
I bryllupet deres mottar Neruda nyheten om at det ikke lenger finnes noen chilensk arrestordre på ham lenger så han returnerer til hjemlandet. Mario skriver et brev til ham, uten å få noe svar. Flere måneder senere mottar han et brev fra Neruda. Men til hans forferdelse viser brevet seg faktisk å komme fra sekretæren hans, som ber Mario om å sende Nerudas gamle eiendeler tilbake til Chile.
Skuespillere
- Massimo Troisi som Mario Ruoppolo
- Philippe Noiret som Pablo Neruda
- Maria Grazia Cucinotta som Beatrice Russo
- Renato Scarpa som telegrafist
- Linda Moretti som Donna Rosa
- Mariano Rigillo som Di Cosimo
- Anna Bonaiuto som Matilde Urrutia
- Simona Caparrini som Elsa Morante
Priser og nominasjoner
| År | Pris | Kateogri | Vinner/nominert | Resultat |
|---|---|---|---|---|
| 1995 | David di Donatello | Beste film | Nominert | |
| Beste mannlige skuespiller | Massimo Troisi | Nominert | ||
| Beste mannlige birolle | Philippe Noiret | Nominert | ||
| Beste foto | Franco Di Giacomo | Nominert | ||
| Beste klipping | Roberto Perpignani | Vant | ||
| Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Nominert | ||
| Association of Polish Filmmakers | Beste utenlandske film | Vant | ||
| Golden Ciak | Beste film | Vant | ||
| Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Nominert | ||
| Sølvbåndet | Spesialpris | Massimo Troisi | Vant | |
| Beste foto | Franco Di Giacomo | Nominert | ||
| Beste produsent | Mario Cecchi Gori og Vittorio Cecchi Gori | Vant | ||
| Beste filmmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
| Kansas City Film Critics Circle | Beste utenlandske film | Vant | ||
| Los Angeles Film Critics Association | Beste fremmedspråklige film | Nominert | ||
| National Board of Review | Topp 5 fremmedspråklige filmer | Vant | ||
| Beste film | Globo d'oro | Michael Radford | Nominert | |
| Beste foto | Franco Di Giacomo | Vant | ||
| Best originalmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
| Filmfestivalen i São Paulo | Publikumsprisen - beste film | Vant | ||
| Society of Texas Film Critics | Beste utenlandske film | Vant | ||
| 1996 | Oscar | Beste film | Nominert | |
| Beste regi | Michael Radford | Nominert | ||
| Beste mannlige hovedrolle | Massimo Troisi | Nominert | ||
| Beste filmatisering | Anna Pavignano, Michael Radford, Furio Scarpelli, Giacomo Scarpelli og Massimo Troisi | Nominert | ||
| Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
| BAFTA | Beste film | Vant | ||
| Beste regi | Michael Radford | Vant | ||
| Beste mannlige hovedrolle | Massimo Troisi | Nominert | ||
| Beste tilpassede manus | Anna Pavignano, Michael Radford, Furio Scarpelli, Giacomo Scarpelli og Massimo Troisi | Nominert | ||
| Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
| Argentine Film Critics Association | Beste utenlandske film | Vant | ||
| Broadcast Film Critics Association | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
| Chicago Film Critics Association | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
| Directors Guild of America | Beste regi | Michael Radford | Nominert | |
| London Film Critics' Circle | Årets britiske regissør | Michael Radford | Vant | |
| Beste fremmedspråklige film | Vant | |||
| Amandaprisen | Årets kinofilm | Vant | ||
| Sant Jordi Awards | Publikumsprisen | Vant | ||
| Beste utenlandske film | Vant | |||
| Screen Actors Guild | Beste mannlige hovedrolle | Massimo Troisi | Nominert | |
| 1997 | Robert-prisen | Årets ikke-amerikanske film | Vant | |
| Japan Academy Film Prize | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
| Kinema Junpo | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
| Lumières Award | Beste utenlandske film | Vant |
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.