nederlandsk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Pieter Stuyvesant, også nevnt som Peter eller Petrus, (født ca. 1612, død august 1672) tjenestegjorde som den siste nederlandske guvernør av kolonien Ny-Nederland (nederlandsk Gouverneur van Nieuw-Nederland) i Nord-Amerika fra 1647 og til den ble avgitt til England i 1664. Han var en betydelig figur i byen New Yorks tidligste historie.
| Pieter Stuyvesant | |||
|---|---|---|---|
_Stuyvesant_portrait_c1660.jpg) | |||
| Født | 1612 Peperga Weststellingwerf | ||
| Død | 1672[1][2][3] Ny Amsterdam | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Franeker | ||
| Ektefelle | Judith Bayard[4] | ||
| Far | Baltazar Johannes Stuyvesant[4] | ||
| Mor | Margaretha Hardenstein[4] | ||
| Barn | Nicholas William Stuyvesant[4] | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
| Gravlagt | St. Mark's Church in-the-Bowery | ||
| Signatur | |||
 | |||
Stuyvesants bedrifter som guvernør omfattet en stor utvidelse av bosetningen i Ny-Amsterdam (senere gitt navnet New York) bortenfor den sørlige enden av dagens Manhattan. Blant de prosjekter som ble bygget under Stuyvesants administrasjon var den beskyttende muren ved Wall Street, kanalen som senere ble Broad Street, og Broadway.
Stuyvesant ble født i Peperga i sørlige Friesland i Nederlandene som sønn av minister Balthazar Johannes Stuyvesant, og Margaretha Hardenstein. Året for hans fødsel er ikke kjent, og der har blitt antatt å være 1592[5], 1602[6], og 1612.[7] Det siste årstallet har i nyere tid blitt sett på som det mest sannsynlige. Han studerte i Franeker og slo seg sammen med Det nederlandske vestindiske kompani en gang rundt 1635, og var direktør for selskapets koloni i Curaçao fra 1642 til 1644.
I april 1644 angrep han den spanskbesatte øya Saint Martin i nordøstlige Karibia, og ble såret. Han reiste tilbake til Nederlandene hvor hans høyre fot ble amputert og erstattet med en trestokk. Tilsynelatende fikk han tilnavnet «Gamle trefot» av sin trefot pyntet med nagler av sølv.[8]
I mai 1645 ble han valgt av det nederlandske vestindiske selskapet til å erstatte Willem Kieft som guvernør for Ny-Nederland. Han kom til Ny-Amsterdam den 11. mai 1647. I september 1647 utpekte han et råd med representanter.
Han giftet seg med Judith Bayard (ca. 1610–1687) i 1645. Hun var født i Nederlandene og var søster av Samuel Bayard fra Amsterdam som var gift med Anna Stuyvesant. Peter og Judith hadde en sønn, Nicholas William Stuyvesant (1648–1698), som ble gift med Maria Beckman, datter av William Beckman.
Stuyvesant ble blandet inn i en strid med Theophilus Eaton, guvernør av Connecticut, angående grensesettingen mellom de to koloniene. I 1648 oppsto det en strid mellom ham og Brant Arent Van Slechtenhorst, bestyrer[9] for Rensselaerwyck - et patroonschap. Stuyvesant hevdet at han hadde myndighet over Rensselaerwyck til tross for spesielle privilegier som ble gitt til Rensselaerwycks patroon(som ikke var Van Slechtenhorst) i henhold til privilegium av 1629.
I 1649 marsjerte Stuyvesant med en militær eskorte til festningen Fort Orange og beordret husene til å bli revet ned for å gi bedre forsvar for fortet i tilfelle angrip fra de innfødte amerikanerne. Da Van Slechtenhorst nektet sendte Stuyvesant en gruppe soldater for å gjennomføre hans ordre med makt. I striden som fulgte resulterte i at bestyreren opprettholdt rettighetene til sin sjef - Rensselaerswijcks patroon - og guvernøren mistet populær støtte. På grunn av denne striden ble Stuyvesant bedt om å reise tilbake til Nederlandene, men Stuyvesant nektet og uttalte: «Jeg gjør som jeg vil!» Stuyvesant fikk Van Slechtenhorst arrestert en gang,[9] og etter en annen arrestasjon ble Van Slechtenhorst brakt til Ny-Amsterdam, og Van Slechtenhorst reiste tilbake til Nederland tre år senere.[10]
I september 1650 kom det til et møte mellom kommisjnærene om grensesetting i Hartford, Connecticut. Dette møtet erklærte at «guvernøren har avgitt nok territorier til å grunnlegge femti kolonier hver på åtti kvadratmil». Stuyvesant truet deretter med å oppløse rådet. En ny plan for en styring av koloniene ble satt sammen i Nederlandene og navnet «Ny-Amsterdam» ble offisielt erklært den 2. februar 1653. Stuyvesant holdt en tale ved anledningen hvor han erklærte at hans autoritet forble lik den hadde vært tidligere.
Stuyvesant ble nå beordret tilbake til Nederlandene for andre gang, men ordren ble snart trukket tilbake ved erklæringen om krig med England. Stuyvesant forberedte seg på et angrep ved å beordre innbyggerne å grave en skyttergrav fra North River til East River og til å reise festningsmur. I 1653 krevde et møte mellom av fullmektiger fra hver landsby i Ny-Nederland reformer, og Stuyvesant kommanderte denne forsamlingen til å bli oppløst ved å si: «Vi får vår autoritet fra Gud og selskapet, og ikke fra noen få uvitende undersåtter».
I 1655 seilte han inn i Delaware River med en flåte på syv fartøyer og omtrent 700 mann. Han erobret stort sett uten kamp og tok den svenske kolonien Nye Sverige under sin besittelse og døpte den om til «Nye Amstel». I hans fravær ble Ny-Amsterdam angrepet av indianere (innfødte).
I 1657 lot Stuyvesant, som ikke tolererte full religiøs frihet i religionen, og spesielt tilstedeværelsen av kvekere, Robert Hodgson – en 23 år gammel mann som hadde konvertert til kvekerne og hadde blitt en innflytelsesrik forkynner – bli offentlig torturert. Stuyvesant ga deretter en forordning at enhver som ble funnet skyldig i å skjule kvekere ville bli straffet med bøter og fengselsstraff. Dette førte til en protest fra borgerne i Flushing, Queens, som siden har blitt kjent som «Protesten i Flushing», betraktet av noen som en forløper til bestemmelsen i USAs grunnlov om religionsfrihet i deklarasjon om rettigheter.
_Castello_Plan_1660.jpg)
I 1664 avga kong Karl II av England til sin bror, Jakob II, en stor traktat av land som omfattet Ny-Nederland. Fire engelsk skip med 450 mann, kommandert av Richard Nicolls, erobret den nederlandske kolonien. Den 30. august 1664 sendte George Cartwright guvernøren et brev hvor han forlangt overgivelse. Han lovte «liv, eiendommer, og frihet til alle som ville bøye seg for kongens autoritet». Stuyvesant singerte en avtale ved sitt Bouwerij-hus den 9. september 1664. Nicolls ble erklært guvernør og byen ble omdømt til New York.
I 1665 dro Stuyvesant til Nederlandene for rapportere om hans tid som guvernør. Etter at han kom tilbake Amerika tilbrakte han resten av sitt liv på sin gård på sekstito acre utenfor byen som ble kalt for Store Bouwerie, bortenfor strakte det seg skogsområder til landsbyen Haarlem. Et pæretre som han etter sigende skal ha brakt med seg fra Nederlandene i 1647 forble på hjørnet av 13. gate og 3. avenue inntil 1867 og hadde frukt nesten hvert år. Huset ble ødelagt av brann i 1777. Han bygde også en omfattende herskapsbolig av stein kalt Whitehall. Han døde i august 1672 og ble gravlagt ved St Mark's Church in-the-Bowery i Manhattan, New York.
Stuyvesant hadde stor tiltro til utdannelse. I 1660 er han blitt sitert for å ha sagt at «Ingenting er av større betydning enn en tidlig belæring av de unge». I 1661 hadde Ny-Amersterdam en grunnskole, to fire elementære skoler og lisensierte 28 andre skoler. For å ære Stuyvesants dedikasjon til utdannelse og Ny-Amsterdams rettslig-kulturelle tradisjon om toleranse under Stuyvesant ble Stuyvesant High School i Manhattan navngitt etter ham til tross for hans innledende innvending til ankomsten av en stor gruppe av sefardiske jøder uten selskapets pass fra Nederlandsk Brasil i 1654. Stuyvesant High School var hovedsakelig en jødisk skole for gutter i all sin tid siden dens grunnleggelse i 1904.
Stuyvesant og hans familie var store jordeiere i den nordvestlige delen av Ny-Amsterdam, og navnet til familien er knyttet til Stuyvesant Towns huskompleks og til skolen Stuyvesant High School hvor han huskes som «Pegleg Pete» og et fotballag som kalles for Peglegs i hans ære. Denne gården, kalt «Bouwerij» (et nederlandsk ord fra 1600-tallet for gård, også benyttet for andre gårder i området) var opprinnelsen for navnet til en gate i Manhattan, Bowery, og et kapell mot Bouweries veg, i dag Stuyvesant Street, som ble utviklet til St. Mark's Church in-the-Bowery. Stuyvesants herskapsbolig på enden av Manhattan ble omdøpt til «Whitehall» av engelskmennene og er bevart i et annet gatenavn i New York; Whitehall Street.
Mer beskjedent er Peter Island i De britiske Jomfruøyer som også er navngitt etter Stuyvesant i løpet av nederlandske vestindiske selskapets administrasjon av dette området. Også navngitt etter ham er grendene Stuyvesant og Stuyvesant Falls i Columbia County, New York, hvor etterkommere fra tidlige nederlandske bosettere fortsatt lever og hvor den nederlandske reformerte kirke er fortsatt en viktig del av lokalsamfunnet.
Stuyvesant er også kreditert for å ha introdusert te til de amerikanske kolonier.
Den siste direkte etterkommer av Pieter Stuyvesant som bærer hans etternavn var Augustus van Horne Stuyvesant, Jr., som døde som en ungkar i 1953 i en alder av 83 år i hans Cass Gilbert-formgitte herskapsbolig på 2 East 79th Street. Rutherford Stuyvesant, en utvikler i New York på 1800-tallet og hans etterkommere nedstammer også fra Pieter Stuyvesant. Imidlertid endret Rutherford Stuyvesant sitt navn til Stuyvesant Rutherford som følge av et testamente.[11] Andre etterkommere av Stuyvesant er blant annet Hamilton Fish, guvernør av New York og Tom Kean, guvernør av New Jersey, og musikeren Loudon Wainwright III, og dennes sønn Rufus Wainwright, også musiker. Etterkommere av Pieter Stuyvesants søster er blant annet kongressmannen James A. Bayard, skuespiller Michael Douglas, og poeten Harry Crosby.
I Albany, New York er det et kjøpesenter kalt Stuyvesant Plaza.
Stuyvesant Yacht Club er lokalisert på City Island, Bronx, New York.
Et sigarettmerke fra American Tobacco het «Peter Stuyvesant» som var populære i Australia, Hellas og Sør-Afrika hvor de var kjent som «Stuyves».
Peter Stuyvesant er en betydelig figur i Kurt Weills og Maxwell Andersons musikal fra 1938, Knickerbocker Holiday, hvor han er skurken i stykket. Han synger den kjente sangen «September Song» i stykket. I teaterproduksjonen ble han portrettert av Walter Huston, og i ganske forskjellige filmutgaven fra 1944 ble han portrettert av Charles Coburn i dennes eneste syngerolle.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
