Pierre Bouguer (født 16. februar 1698 i Croisic, død 15. august 1758 i Paris) var en fransk matematiker, geofysiker, geodet og astronom. Han er også kjent for sine grunnleggende arbeider innen skipsbygging.
| Pierre Bouguer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. feb. 1698[1][2][3] Le Croisic[1][3] | ||
| Død | 15. aug. 1758[1][3][4][2] (60 år) Paris[1][3][5] | ||
| Beskjeftigelse | Hydrograf, oppdagelsesreisende, matematiker, fysiker, astronom | ||
| Far | Jean Bouguer | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[3] | ||
| Medlem av | Royal Society Det franske vitenskapsakademiet Académie de Marine | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Fagfelt | Fysikk, astronomi, geodesi, hydrografi, navigasjon | ||
Karriere
Pierre Bouguer var sønn av Jean Bouguer, en av de beste hydrografer for sin tid. Faren var professor i hydrografi i Croisic i Bretange, og forfatter av en tese innen navigasjon. I 1713 ble Pierre utnevnt som professor og sin fars etterfølger innen hydrografi. I konkurranse med Leonhard Euler vant han i 1727 en pris fra Det franske vitenskapsakademiet for utredningen Sur la meilleure manière de former et distribuer les mâts des bateaux («Om master på skip»). Han vant ytterligere to priser, en for sin avhandling Sur la meilleure méthode pour observer l'altitude des étoiles en mer («Om den beste måten å måle stjernehøyde ombord på skip») og utredningen Sur la meilleure méthode pour observer la variation de la boussole en mer («Om den beste måten å registrere kompassavvik til havs»). Disse ble alle publisert i Prix de l’Academie des Sciences («Vitenskapsakademiets priser»).
I 1729 publiserte Pierre Bouguer Essai d'optique sur la gradation de la lumière. Her utreder han ideer om hvordan lys dempes når det passerer deler av atmosfæren. Han ble dermed den første kjente oppdager av det som i dag er mer kjent som Beer-Lamberts lov. Han kom frem til at intensiteten av sollyset er mer enn 300 gange sterkere enn lyset fra månen. Han utførte dermed noen av de tidligste målinger innen fotometri. I 1730 ble han utnevnt til professor i hydrografi i Le Havre og ble etterfølgeren til Pierre Louis Maupertuis som geodet ved Vitenskapsakademiet. Han oppfant også et heliometer, som senere ble videreutviklet av Joseph von Fraunhofer. Senere ble han av akademiet forfremmet til å overta etter Maupertuis og flyttet til Paris.
I 1735 reiste Pierre Bouguer sammen med Charles Marie de La Condamine på den franske landmålingsekspedisjonen til Peru. Formålet var å måle lengden av en buegrad langs en meridian nær ekvator og å måle jordens rundhet. Hele ti år gikk med til dette oppdraget, og en omfattende dokumentasjon ble publisert av Bouguer i 1749, La figure de la terre («Jordens form»).[6] I 1746 publiserte han sin første tese om marinearkitektur, Traité du navire, der han blant annet som den første beskrev bruken av metasenter som et mål på et skips stabilitet. Nesten alle hans senere arbeider dreide seg om teorier rundt navigasjon og skipsbygging.
I januar 1750 ble Pierre Bouguer innvalgt som Fellow of the Royal Society.[7]
Anerkjennelser
Et krater på Mars bærer hans navn slik som også et krater på månen. En astroide har også blitt tildelt hans navn for å anerkjenne ham.
Pierre Bouguers navn er også knyttet til et meteorologisk fenomen omtalt som Bouguers halo (også kjent som Ulloas halo etter Antonio de Ulloa, en spanjol som deltok på ekspedisjonen til Syd-Amerika. Fenomenet kan av og til sees medsols når solen bryter frem gjennom tåkedekket. Det dannes en tåkebue tilsvarende en regnbue.[8]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
