tysk astronom og matematiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Petrus Apianus (født 16. april 1495 i Leisnig i Mittelsachsen i Tyskland, død 21. april 1552 i Ingolstadt) var en tysk astronom, geograf og kartograf. Han drev også et trykkeri.
| Petrus Apianus | |||
|---|---|---|---|
,_RP-P-OB-31.455.jpg) | |||
| Født | Peter Bienewitz 16. apr. 1495[1]  Leisnig (Kurfyrstedømmet Sachsen)[2] | ||
| Død | 21. apr. 1552[1] (57 år) Ingolstadt (Hertugdømmet Bayern)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, kartograf, universitetslærer, kosmograf, forlegger, geograf, trykker, redaktør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (1516–1519) Universitetet i Wien (1519–1521) | ||
| Søsken | Georg Apian | ||
| Barn | Philipp Apian | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Hans opprinnelige navn var Peter Bennewitz eller Bienewitz (Biene-witz i betydningen Bienen-dorf; latinsk apis blir på tysk «Biene», på norsk betyr der «bie»). Hans far var skomaker. Familien var relativt velstående, og var blant middelklasseborgerskapet i Leisnig. Apianus ble utdannet ved latinskolen i Rochlitz.
Apian studerte først ved Leipzigs universitet (1515-1519 - det va da han latiniserte sitt etternavn) og fortsatte så studiene i Wien (til 1523), for å være disippel undern Georg Tannstetter, som på den tid preget Wiens universitet som humanistisk dannet matematiker, astronom og astrolog.[3] Apian uttryktre sin respekt for ham bed senere å dedisere en av sine bøker til Tannstetter.
Apianus ble i 1527 professor i matematikk ved universitetet i Ingolstadt, selv om han bare hadde den akademiske grad baccalaureus. I Ingolstadt bygde han et eget trykkeri (kalt Academia) der han blant annet trykket det viktige Tabula Hungarie (Ungarnkart) i 1528.
Han var en fremstående observatør av himmellegemene og deres bevegelser og gjorde fastslo breddegrader og lengdegrader ved hjelp av måneavstander, dog temmelig usikre på grunn av månetabellenes upålitelighet. Han utvikllet vitenskapelige instrumenter som tjente til å kunne forutsi planetbanene ved hjelp av mekaniske modeller. Til dels var dette papirskiver som ble heftet inn i hans bøker, og som lot seg dreie mot hverandre. Hvordan disse såkalte volvellene skulle betjenes forklarte Apian nøyaktig i sine tekster.[4]
I 1527 offentliggjorde han som første vesterlandske forfatter, og lenge før Blaise Pascal, en variant av Pascals trekant, noe som tidligere var blitt gjort og omtalt i arabiske og kinesiske verker.
Han gjorde også observasjoner av kometer som fortsatt er brukbare, deriblant Halleys komet i 1531. Komethaler forklarte han som kometens skygge, og hadde altså klart for seg at de var rettet bort fra solen. (Uavhengig av Apianus kom også Girolamo Fracastoro frem til det samme.) Apianus utga De cosmographie et geographie pricipiis sen cosmographicus liber i 1524 og Astronomicum Cæsareum i 1540.
Apian stilte seg så til tjeneste for Keiser Karl V som hoffmatematiker. Keiseren utnevnte under Riksdagen i Regensburg den 20. juli 1541, og hans brødre Georg, Gregor og Niclas, til riddere («rittermäßigen Edelleuten»). Kort etter ble han utnevnt til Hofpfalzgraf.
Peter Apian er far til matematikeren og katografen Philipp Apian.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
