Panoramafrihet (engelsk: freedom of panorama) er benevnelsen for lovverk som dreier seg om framstilling av bilder og film av landskaper med arkitektur og utsmykninger. Mer spesifikt går det på om en nasjons lovgivning tillater avbildninger av bygninger, bylandskaper og lignende. Problemstillingen omfatter også skulpturer, og spørsmål om skulpturer kan avbildes fordi de står i åpent rom. Lovene kan dreie seg om kommersiell eller fri bruk av slike opptak og grensene mellom rettigheter beskyttet av åndsverklov og allemannsrettigheter som retten til private opptak uavhengig av tid og sted. Lovene vil, der de finnes, begrense eller hindre innehaveren i å bruke sine eksklusive rettigheter etter åndsverklov eller tilsvarende lovgivning til å hindre slik avbildning eller styre bruken.
På verdensbasis eksisterer et stort antall varianter av slik lovgivning, der ytterpunktene er fritt fram til totalt forbudt. Enkelte områder er underlagt særrestriksjoner uavhengig av reglene utenfor (militære områder, for eksempel). I de fleste land gjelder ikke panoramafriheten på samme måte innendørs i offentlige bygninger. Mange museer, for eksempel, har egne regler om fotoforbud. Noen tillater fotografering, men ikke blits.
To- eller tredimensjonale arbeider
Hvordan lovligheten av å lage bilder på offentlige steder uten å bekymre seg for om kunstverk havner innafor billedrammen varierer fra land til land.[1] I de fleste land dreier dette seg om tredimensjonale verk[2] som er permanent installert på offentlige steder (med permanent menes vanligvis kunstverkets naturlige levetid).[3][4] I Sveits kan man også avbilde murmalerier og graffiti, men de kan ikke brukes på samme måte som de originale.[3]
Offentlige rom
Mange lovgivere har nyansert hva som er offentlig kontra privat område. I Østerrike er fotografens plattform irrelevant, mens Tyskland gis tillatelse bare dersom fotografen ikke har brukt kunstige hjelpemidler for å endre standplass. (Stiger, løfteplattformer, fly og lignende omfattes altså ikke av den generelle tillatelsen.)[5] Derimot kan man fritt fotografere i privateide slott, parker og lignende som er åpne for publikum, men kan bli avkrevd gebyrer for kommersiell utnyttelse av opptakene.[1]
Blant andre har Storbritannia og Russland utvidet det «offentlig rom» til også å omfatte det indre av offentlige museer.
Mange østeuropeiske land tillater å ta bilder, men forbyr kommersiell bruk av dem.[6][7]
Anti-terroristlovgivning
I den senere tid har blant annet britisk terrorpoliti med støtte i nyere lovverk forsøkt å begrense publikum, både amatører og profesjonelle fotografers, rett til å avbilde steder. Loven krever dog skjellig grunn til mistanke om at personen er terrorist eller vil bruke bildene med henblikk på terrorhandlinger.[8] Selv om loven ikke forbyr fotografi, så har kritikere sagt at denne makten har blitt misbrukt til å hindre lovlig offentlig fotografering.[9] En skoleelev er blitt etterforsket for terrorisme.[10] Et parlamentsmedlem ble stoppet og ransaket mens vedkommende var i ferd med å fotografere en sykkelsti,[11] og en BBC-fotograf som prøvde å fotografere St Paulskatedralen i solnedgang, ble registrert av politiet.[12] Politimyndigheten og retningslinjene er blitt begrenset når det gjelder fotografering, slik at regelverket er i tråd med forhandlingsresultatet fra Den europeiske menneskerettsdomstolen.[13]
Norge
Norge har full frihet til å avbilde landskaper, inklusive de fleste bylandskaper med hus og annet, men begrenset når det gjelder skulptur og annen kunst utendørs. Der gjelder åndsverklovens bestemmelser, slik at for eksempel Vigelands skulpturanlegg først er falt i det fri fra 2015. Kunstnerens rett til eget verk gjelder inntil 70 år etter at døden inntraff, og opphører fra 1. januar det påfølgende år.
Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes.
Åndsverkloven §24[14]
I forslag til ny norsk åndsverklov fra 2017
Et verk kan avbildes når det varig er plassert på eller ved offentlig plass eller vei eller tilsvarende offentlig tilgjengelig sted. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet, og gjengivelsen brukes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes.
EU
EU- direktiv 2001/29/EF[16] gir medlemsstatene mulighet for å legge en panoramafrihetsklausul inn i opphavsrett/åndsverk-lovgivningen. Der kreves ingen lovendring fra enkeltstatens side[17][18].
Panoramafreiheit er definert i artikkel 59 i den tyske Urheberrechtsgesetz.[5]
I Storbritannia er forholdet beskrevet i Copyright, Designs and Patents Act 1988,[19] Lignende regelverk finnes i de fleste EU-land.[20][21]
Unntak er blant annet Italia[22] og Island.[23], tross at der ikke har manglet protester. Spesielt for Italia er lovverk som Codice Urbani fra 1941 som krever at enhver avbildning av «kulturgoder» (teoretisk enhver bygning eller artistisk gjenstand) krever tillatelse fra lokalavdelingen for kulturministeriet Soprintendenza.[24]
Frankrike og Belgia har klausuler som tillater at skulptur og annen utendørskunst blir avbildet og framstilt, så lenge det aktuelle kunstverket ikke gjøres til hovedtema. Da må en i Frankrike ha tillatelse fra autoren - men ikke eieren.[25]
I 2015 tok en wikipedianer tak i problemet med den varierte lovgivningen innafor EU og kontaktet representanter for styrende organer der. Dette resulterte i at saken tas opp med tanke på å få harmonisert lovgivningen. [26] Den 9. juli 2015 ble et forslag fra EUs rettskomite lagt frem til avstemning i Europaparlamentet. Forslaget ville medføre at en tillatelse fra innehaveren av opphavsretten ville være nødvendig for å offentliggjøre bilder av enhver bygning, statue eller graffiti. Parlamentet stemte mot forslaget.[27]
Se også
- Commons:Freedom of Panorama for hvordan bruke innhold.
- Offentlig eiendom
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
