Orientalske katolske kirker

De orientalske katolske kirker er 22 særkirker innenfor Den katolske kirke. De kalles også østlige katolske kirker eller katolske kirker av orientalsk/østlig ritus. Det er variasjoner i hierarki og liturgi mellom dem; det eneste som må være felles er det trosmessige innholdet og båndet til paven.

Artikkelen inngår i serien om Kristendom
Treenigheten
Faderen, Jesus, Den hellige ånd
Bibelen
GT, NT
Gudshus
Kirke, Katedral
Presteskap
Biskop, Diakon, Prest, Kateket
Hovedretninger
Katolisisme, Ortodoks kristendom, Protestantisme
Kristen ikonografi
Kristne symboler, Kors, Krusifiks, Ikon
Andre emner
Sakrament, Liturgi, Helgen, Apostler, Pave, Økumenikk
Kristendommen i Norge
Den norske kirke, Frikirker, Den katolske kirke i Norge

Historie

Gjennom den kristne kirkens første tusen år delte den seg i fem hoveddeler, hver underlagt et av de oldkirkelige patriarkatene: Roma, Jerusalem, Konstantinopel, Antiokia og Alexandria. Etter hvert ble flere og flere særkirker stående på egne ben. I 1054 oppsto det største bruddet ved det store skisma, da patriarken av Konstantinopel og paven ekskommuniserte hverandre – og hverandres medlemmer.

Deler av den østlige kirken forble allikevel underlagt Roma; dette gjelder Den maronittiske kirke og Den italo-albanske kirke. I tiden som har fulgt siden skismaet mellom øst og vest har flere grupper brutt ut av Den ortodokse kirke, og sluttet seg til den katolske. Den syro-malabariske kirke i India har en annen historie; den ble isolert fra resten av kirken tidligere, og har så kommet inn i Den katolske kirke.

Rettsstatus

De orientalske katolske kirkene utgjør en del av Den katolske kirke, og er underlagt paven. De har allikevel sin egen kirkelov, De østlige kirkers kanoniske rett (Codex Canonum Ecclesiarum Orientalum). Denne avviker fra den latinske (romersk-katolske) kirkeloven på en rekke punkter, fremst i forhold til egne ordninger i liturgi og hierarki.

Det at disse kirkene er en del av Den katolske kirke, gjorde at representanter for disse også deltok på Andre Vatikankonsil. Dette konsilet befestet tilknytningen gjennom dokumentet Erklæringen om de orientalske katolske kirker (Orientalium Ecclesiarum), hvor det blant annet henvises til disse kirkenes opprinnelse allerede i urkirken og anerkjennelsen av patriarkatet som har sitt opphav i urkirken. De orientalske katolske kirkene som har slikt patriarkat, er det patriarken som er den øverste lederen. Videre anerkjennes de eldgamle liturgiske skikkene.

I den romerske kurie er det Kongregasjonen for Østkirkene som har ansvar for denne delen av den katolske kirke.

Liturgi

Liturgien har et klart østlig preg og kan være til forveksling lik Den ortodokse kirkes liturgi. Språket varierer; lenge var det noen hovedspråk som var helt enerådende (kirkeslavisk, gresk, syrisk, koptisk og geez), men etter hvert har liturgien blitt oversatt til lokale folkespråk.

Kirkene

Land med etablerte orientalske katolske kirkesamfunn (rød: Bysantinske, grønn: Aleksandrinske, gul: andre)

Kirkene deles inn i fem grupper, kalt «riter» eller «tradisjoner». Innenfor disse finnes det særkirker som er knyttet til et land eller en folkegruppe.

Alexandrinsk tradisjon

Kirke	Medlemmer (2003)	Hovedland	Liturgisk språk
Den koptiske katolske kirke	216 990	Egypt	Koptisk og arabisk
Den etiopisk-katolske kirke	205 999	Etiopia og Eritrea	Geez

Antiokensk tradisjon

Kirke	Medlemmer (2003)	Hovedland	Liturgisk språk
Den syro-malankariske kirke	395 476	India	Syrisk og malayalam
Den maronittiske kirke	3 083 754	Libanon	Syrisk og arabisk
Den syriske katolske kirke	112 849	Tyrkia, Syria	Syrisk og arameisk

Armensk tradisjon

Kirke	Medlemmer (2003)	Hovedland	Liturgisk språk
Den armenske katolske kirke	369 297	Armenia	Klassisk armensk

Kaldeisk eller øst-syrisk tradisjon

Kirke	Medlemmer (2003)	Hovedland	Liturgisk språk
Den kaldeiske kirke	343 501	Irak og Tyrkia	Syrisk og arabisk
Den syro-malabariske kirke	3 588 172	India	Syrisk og malayalam

Konstantinopelitansk eller bysantinsk tradisjon

Kirke	Medlemmer (2003)	Hovedland	Liturgisk språk
Den albanske katolske kirke	2 800	Albania	Gresk og albansk
Den bulgarske katolske kirke	15 000	Bulgaria	Gresk og kirkeslavisk
Den hellenske katolske kirke	2 345	Hellas	Gresk
Den belarusiske katolske kirke	5 000	Belarus	Kirkeslavisk
Den italo-albanske kirke	60 548	Italia	Gresk
Den melkittiske kirke	1 295 061	Libanon og Syria	Syrisk
Den rumenske katolske kirke	752 500	Romania	kirkeslavisk og rumensk
Den russiske katolske kirke	3 500	Russland	Kirkeslavisk
Den rutenske katolske kirke	610 688	Ukraina	Kirkeslavisk og ukrainsk
Den slovakiske katolske kirke	221 331	Slovakia	Kirkeslavisk
Den ukrainske katolske kirke	4 366 131	Ukraina	Kirkeslavisk og ukrainsk
Den ungarske katolske kirke	278 000	Ungarn	Kirkeslavisk og ungarsk
Eparkiet Krizevci	48 174	Det tidl. Jugoslavia	Kirkeslavisk

Orientalske katolske kirker i Norge

Den katolske kirke i Norge tilhører den latinske ritus, og det finnes ingen etablert struktur for de orientalske katolske kirker i Norge. Flere hundre (nøyaktig antall er ukjent) orientalske katolikker er bosatt i Norge; langt de fleste har innvandrerbakgrunn, men noen få er konvertitter av norsk avstamning. Normalt vil en nordmann som konverterer høre hjemme i den latinske (romersk-katolske) kirke, men dersom hen er gift med en orientalsk katolikk er det mulig å velge samme ritus som ektefellen. Selv om alle katolikker i Norge er underlagt de latinske biskopene, har de orientalske katolikkene likevel krav på å bli behandlet i henhold den østlig kirkelov, og ikke vestlig.

Kilder

• Fredrik Hansen: katolsk kirkeblad nr 6 – 2009, De «glemte» katolikkene: De orientalske kirker, s. 12-13