Operasjon Uranus

Operasjon Uranus (russisk: Операция Уран, Operatsiya Uran), var kodenavnet for den sovjetiske strategiske operasjonen under andre verdenskrig som førte til omringningen av den 6. tyske armé, den 2. og 4. rumenske armé, samt deler av den tyske 4. panserarmé. Operasjonen var en del av slaget om Stalingrad, og hadde til formål å bekjempe de tyske troppene i og rundt Stalingrad. Den sovjetiske offensiven begynte 19. november 1942, og aksemaktenes styrker i Stalingrad ble isolert ved at omringningen ble sluttet 23. november.

Kart over de sovjetiske offensivene Uranus, Mars og Saturn, november 1942 til mars 1943

Østfronten
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv  2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Bakgrunn

Kartskisse over de sovjetiske styrkenes fremrykking i operasjon Uranus, november 1942 (større kart)

Situasjonen i desember 1942 (større kart)

Planleggingen av operasjon Uranus begynte i september 1942.^[1] Sentralt i planen var at det skulle brukes minimalt med sovjetiske tropper i selve Stalingrad, kun nok til å unngå at vestbredden av Volga gikk tapt.^[2] Den sovjetiske fremrykkingen og omringningen fra nordvest og sørøst skulle skje så langt vekk fra selve Stalingrad at tyske avdelinger derfra ikke kunne gripe inn.^[3] Samtidig ble det utarbeidet planer for å omringe og bekjempe armégruppe sentrum (tysk: Heeresgruppe Mitte), samt de tyske troppene i Kaukasus.^[4] Den røde armé dro fordel av den tyske hærens dårlige vinterforberedelser, at dens tropper i den sørlige delen av Sovjetunionen hadde trengt for langt frem, og de mindre kampdyktige rumenske troppene ble brukt til å bevokte flankene. Den sovjetiske offensivens utgangspunkt ble direkte mot de rumenske troppene, som ikke hadde utstyr til å bekjempe sovjetiske stridsvogner.

Offensiven startet fra nordvest, med kraftig artilleribeskytning, den 19. november 1942.^[5] De sovjetiske styrkene angrep aksemaktenes svake flanker og omringet raskt Stalingrad. Den 23. november møttes sovjetstyrkene ved Kalatsj-na-Donu og aksemaktenes styrker var avskåret.^[6][7][8]

Referanser

1. Beevor 2002, s. 204
2. Beevor 2002, s. 205
3. Beevor 2002, s. 209
4. Winchester 2014, s. 171
5. Beevor 2002, s. 221–222
6. Beevor 2002, s. 235–236
7. Turner 2013, s. 149–150
8. Winchester 2014, s. 179

Kilder

Norsk

• Beevor, Anthony, Stalingrad, Spartacus, 2002, ISBN 82-430-0263-4
• Beevor, Anthony, Den andre verdenskrig, Cappelen Damm, 2013, ISBN 978-82-02-42146-5
• Turner, Jason, Stalingrad: Dag for dag, Vega forlag, 2013 ISBN 978-82-8211-342-7
• Winchester, Charles, Østfronten: Hitlers krig mot Russland 1941–1945, Ares forlag 2014, ISBN 978-82-92938-10-2

Engelsk

• Evans, Richard J., The Third Reich at War, Penguin, 2009, ISBN 978-0-141-01548-4
• Glantz, David M. og House, Jonathan M., When Titans Clashed, University Press of Kansas, 2015, ISBN 978-0-7006-2121-7
• Overy, Richard: Why the Allies Won, Jonathan Cape, London 1995, ISBN 0-224-04172-X

Eksterne lenker

• «Operation Uranus: The Soviet Plan To Trap The Nazis At Stalingrad», fra Timeline

Portal: Andre verdenskrig