Remove ads
Omar Nelson Bradley (født 12. februar 1893 i Clark i Missouri, død 8. april 1981 i New York City) var en amerikansk offiser (general) under andre verdenskrig og Koreakrigen. Da det amerikanske postvesen 5. mai 2000 utstedte en serie frimerker med «Distinguished Soldiers», var Bradley inkludert i denne. Han hadde kallenavnet «The G.I.'s General» («soldatenes general»).[trenger referanse]
Han ble uteksaminert fra United States Military Academy i West Point i 1915, en årgang som skulle levere en rekke generaler, også omtalt av militærhistorikere som «årgangen som stjernene falt på».[trenger referanse] Bradley fikk etterhvert graden General of the Army, som er den nest høyeste i USA.
Bradley var en av USAs fremste generaler under andre verdenskrig og var blant annet sjef for 2. armekorps under kampene i Nord-Afrika og invasjonen av Sicilia i 1943. Videre var han sjef for Den amerikanske 1. armé ved invasjonen i Normandie og fra 1. august 1944 sjef for 12. armégruppe.
Det var under Bradleys ledelse at de allierte stoppet den tyske Ardenneroffensiven i desember 1944-januar 1945.
Etter andre verdenskrig var han i perioden 1949-53 den første Chairman of the Joint Chiefs of Staff, og han ble utnevnt til fem stjernes general (General of the Army) 1950 som den siste av totalt fem.[trenger referanse] Som leder for forsvarsstaben ledet han den amerikanske krigføringen under Koreakrigen 1950-53 og det var han som drev igjennom beslutningen og å avskjedige general Douglas MacArthur fra stillingen som øverstkommanderende i Korea.[trenger referanse]
Han offentliggjorde sine memoarer i 1951, og fant der anledning til å kritisere Field Marshal (feltmarskalk) Montgomerys påstander i 1945 om at det var han som hadde sikret seieren over tyskerne i Ardenneroffensiven.[trenger referanse]
Bradley tilbragte sine siste år ved William Beaumont Army Medical Center ved Fort Bliss i Texas.
Den 1. desember 1965 døde Bradleys hustru Mary av leukemi. Han møtte Esther Dora «Kitty» Buhler, og giftet seg med henne den 12. september 1966.
I 1970 var Bradley konsulent for filmskaperne av filmen Patton – menneske og soldat. I filmen blir Bradley selv spilt av skuespilleren Karl Malden. Den stemmer godt overens med Bradleys syn på general Patton: Beundring av hans aggressive pågangsmot og seiersvilje, men implisitt kritisk til hans egoisme og påståtte likegyldighet til tapene under Sicilia-felttoget.[trenger referanse]
Bradley ble i 1977 tildelt Presidentens frihetsmedalje.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads