Oljeutslippet fra Statfjord i 2007 skjedde da tankskipet «Navion Britannia» lastet om bord råolje fra en lastebøye på Statfjordfeltet 12. desember 2007.
12. desember kl. 09.17 ble det oppdaget at olje lekket fra en undersjøisk ledning ved lasting fra Statfjord A til tankskipet «Navion Britannia», fra rederiet Teekay Shipping, via en lastebøye. Man regnet med at det lekket olje ut i Nordsjøen mellom 20 og 45 minutter, men ingen av målerne på tankskipet klarte å registrere at det kom mindre olje inn i skipet enn det som gikk ut av lastebøyen.[1] Det var ikke før mannskapet på oljetankeren observerte olje på havet at alarmen gikk.[2]
Petroleumstilsynet meldte til å begynne med at utslippet dreide seg om 3840 kubikkmeter (ca. 25 000 fat) råolje, til en verdi av 12 millioner kr.[3] Det gjorde det til da, det nest største oljeutslippet i norsk oljehistorie[4], WWF uttalte at det var 10 ganger så stort som «Server»-forliset.[5] Oljeflaket dekket dagen etter utslippet et område på 23 km².[6]
Norges Miljøvernforbunds fagansvarlige Jan Hugo Holten anmeldte hendelsen til politiet i Stavanger. Forbundet anslo i sin anmeldelse at utslippet var underestimert. Forbundet henviste til at slangene som ble brukt på Statfjord kunne ta 8 – 12 000 kubikkmeter i timen, samt at det hverken var tilsyn med slangen eller kubikkmeter-måler i hver ende av slangen. Tilsynet med lastingen var kun én gang i timen.
Dagen etter utslippet fryktet man at det ikke hadde stoppet opp, da deler av oljeflaket ikke flyttet seg i det hele tatt.[7] Overvåkning av utslippet viste samme dag at oljeflaket var på vei nordøstover, i retning mot Mørekysten, og ikke nærmet seg land, slik en opprinnelig fryktet.[8]
Om kvelden 13. desember observerte Kystverkets overvåkningsfly oljeflaket og konstaterte at det var blitt redusert kraftig i løpet av dagen.[9] I løpet av 14. desember ble aksjonen med lenser avsluttet da oljelagene var for tynne til å hentes opp fra sjøen.[10] Det ble ikke registrert noe oljesøl av et overvåkningsfly 16. desember .[11]
StatoilHydro uttalte 13. desember hva de mente var den mest sannsynlige årsaken til uhellet. Lastesystemet UKOLS «Ugland-Kongsberg Offshore Loading System» ble installert i 1986. Et brudd i en slange i dette systemet ble vurdert å være den sannsynlige årsaken til lekkasjen.[12]
14. desember bekreftet StatoilHydro, etter sine undersøkelser med ubåt, at det var brudd på den fleksible slangen som ble brukt under lasting, mellom havbunnen og endestykket mot tankskipet.[13] Bruddet skjedde ca. 30 m fra der slangehodet var festet til lastefartøyet «Navion Britannia».[14]
StatoilHydro erstattet i 2002 en del av den oljeslangen på Statfjord A til en noe enklere og billigere slange. Det ble antatt noen dager etter ulykken at det var i denne gummislangen at bruddet skjedde.[15] Et slikt brudd hadde aldri før skjedd på norsk sektor, iflg. Petroleumstilsynet[16], og eksperter spekulerte i om bruddet kunne skyldes eksterne årsaker.[17] Eksperter hevdet uken etter uhellet at slangen som ble revet over, ble utviklet og designet kun til bruk over og ikke under vann. Dette ble imidlertid tilbakevist av StatoilHydro.[18]
NTB fortalte 21. desember at det skulle ha vært et uhell ombord på «Navion Britannia» før selve utslippet. En hydraulikkslange til bøyelastesystemet hos bøyelasteren skal ha revnet, ventilen stengte deretter ikke umiddelbart, slik at det ble pumpet olje mot en stengt ventil. Slangen ombord på skipet revnet så. Den ble byttet ut og lossingen fortsatte. Deretter ble utslippet i sjøen oppdaget.[19]
Petroleumstilsynet bestemte seg for å granske oljeutslippene og etablerte en gruppe som startet sine undersøkelser to dager etter utslippet.[20] Granskingen ble gjennomført i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT), og med bidrag fra Kystverket. Gruppen ble ledet av Roger Leif Leonhardsen fra Petroleumstilsynet.[21]
Mangel på varsling
Petroleumstilsynet uttalte litt over én uke etter uhellet at StatoilHydro ikke alarmerte de slik de var pålagt. Først da rederiet til oljetankeren «Navion Britannia», Teekay, tok kontakt med tilsynet kl. 11.00 fikk Petroleumstilsynet vite om uhellet. Da var én time og 43 minutter gått siden lekkasjen ble oppdaget.[22]
Skadevirkninger
Forskere uttalte tidlig at minst 40 % av oljen ville fordampe før den nådde norskekysten.[23] Det ble forventet også at vind og bølger ville granulere svært mye av oljen, og at oljepartiklene deretter ville synke uten å nå bunnen, slik det har skjedd ved tidligere utslipp til havs. Pr. samme dag var det uklart hvorvidt noe av oljen i det hele tatt ville nå kysten av Norge.[24] En beregning som SINTEF gjorde dagen etter utslippet, på oppdrag for StatoilHydro, viste at så mye som 81 % av oljeutslippet ville løse seg opp naturlig og synke ned i havet, mens 16 % ville fordampe vekk innen to døgn.[25]
Havforskningsinstituttet uttalte at siden det ikke var fiskeegg eller fiskelarver i det rammede området, så var det liten fare for at utslippet ville gjøre stor skade på fisken som lever der.[26]
Opprydningsarbeidet
Like etter utslippet var det for mye vind på Statfjordfeltet til at det var mulig å komme ut med båter for å lense. Ingen av lensekonstruksjonene den gang kunne stoppe drivende oljeflak ved større bølgehøyder. Det ble også raskt uaktuelt med å forsøke kjemisk oppløsning av oljen på grunn av den kraftige vindstyrken på ca. 45 knop og tilsvarende høy bølgehøyde på opptil syv meter.
Et oljevernfartøy ble sendt til Statfjordfeltet samme dag, og tre andre ble sendt innen to dager av ulykken.[27] StatoilHydro sendte dagen etter utslippet et spesialfartøy med en fjernstyrt miniubåt til feltet for å undersøke nærmere den ledningen som forårsaket lekkasjen.[28] Tre kystvaktskip, deriblant KV «Ålesund» og KV «Lafjord» begge med oljevernutstyr om bord, ble også sendt til området.[29]
To dager etter ulykken begynte StatoilHydro arbeidet med å samle inn oljen.[30] Etter tre dager var flaket så tynt at StatoilHydro avsluttet oppsamlingen.[31]
Reaksjoner
«Utslipp av denne typen skal ikke forekomme», sa olje- og energiminister Åslaug Haga i en uttalelse til NTB[32], mens regjeringskollega Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttalte at «Dette er en utrolig stor ulykke med svære utslipp».[33]
Flere stortingspolitikere, deriblant lederen for Stortingets energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim fra Venstre, mente at utslippet trolig ville få konsekvenser for fremtidig norsk oljepolitikk.[34]
Guro Hauge i Bellona uttalte at «Dette viser at vi ikke har en oljevernberedskap som fungerer, og at kravene fra myndighetene ikke er gode nok», mens Naturvernforbundet mente at ulykken viste at oljeselskapene ikke egentlig hadde den kontrollen som firmaene hevdet at de hadde.[35] Bellona krevde også en gjennomgang av praksis med bøyelasting i hardt vær i Nordsjøen.[36] Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF sa på sin side at oljeutslippet burde være slutten på diskusjonen rundt oljeboring i Lofoten.[37]
Norges Fiskarlag sa i en uttalelse at oljeutslippet fra Statfjorfeltet viser at en har god grunn til å bekymre seg for norsk oljevirksomhet i sårbare gyte- og fiskeområder.[38]
Norsk Ornitologisk Forening uttrykte sin bekymring i en pressemelding 13. desember: «Oljeutslippene fra Statfjord A-plattformen vil kunne medføre store konsekvenser for sjøfuglene i området. Det er spesielt artene alke, lomvi og alkekonge og til dels havhest som overvintrer i store antall i disse åpne havområdene».[39] Denne bekymringen ble delt av Norsk institutt for naturforskning (NINA) som også mente at det var sannsynlig at oljeutslippet kunne ramme flokker av lomvi og andre alkefugler.[40]
Havforskningsinstituttets direktør Reidar Thoresen uttalte i dagene etter utslippet at hendelsen viste at «Oljenæringen har ikke kontroll og bør ikke få bore etter olje nærmere land».[41]
Politianmeldelse og etterforsking
Norges Miljøvernforbund anmeldte 13. desember StatoilHydro til politiet. Organisasjonen mente at StatoilHydro hadde brutt Internkontrollforskriften og forurensningslovens paragraf 7 og opptrådt grovt uaktsomt.[42] Miljøvernforbundet påstod senere at oljeutslippet var langt høyere enn det StatoilHydro ville innrømme og varslet et tillegg til anmeldelsen.[43]
Politiet bestemte seg, uken etter uhellet, for å starte etterforsking av saken.[44] Etterforskingen ble avsluttet fra politiet 28. februar 2009. Den ble deretter oversendt til Petroleumstilsynet for faglig vurdering. Det ble rettet kritikk mot politiet og tilsynet på grunn av treg saksbehandling.[45]
StatoilHydro sendte 8. februar 2008 sin egen granskingsrapport etter oljeutslippet på Statfjordfeltet til Petroleumstilsynet. I denne rapporten tar StatoilHydro på seg all skyld etter oljeutslippet. «Granskingen har avdekket svakheter både av teknisk og organisatorisk art som vi umiddelbart har grepet fatt i», uttalte konserndirektør for Undersøkelse og produksjon Norge i StatoilHydro, Tore Torvund.[46]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
