Olbia (Ukraina)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pontisk Olbia (gresk: Ὀλβία Ποντική) eller Olvia, også Olbiopolis, er en tidligere bosetning fra antikken i det nåværende Ukraina. Bosetningen ble etablert i antikken av grekere fra Miletos, og ble derfor i begynnelsen kalt for Miletopolis. Olbia ligger ved svartehavskysten der elven Søndre Bug (Ὕπανις, Hypanis) løper ut i havet, like ved øya som i antikken ble kalt Borysthenes (gresk: Βορυσθένης), og i dag heter Berezanj. Olbias havn var en av de viktigste handelsplassene for eksport av korn, fisk og slaver til Hellas, og import av attiske handelsvarer (som keramikk) til Skytia.[1] Byen ble opprettet omkring 650 f.Kr. og ble tidlig en rik handelsby, og den greske befolkningen bevarte lenge sin uavhengighet i forhold til de omkringboende barbarene. Rundt år 50 f.Kr. ble byen ødelagt av geterne og lå øde i mange år, men ble delvis gjenoppbygd av romerne.
| Olbia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Ukraina | ||
| Grunnlagt | 7. århundre f.Kr. (Julian) | ||
| Opphørt | 4. århundre (Julian) | ||
| Befolkning | 15 000 | ||
 Olbia 46°42′N 31°54′Ø | |||
Det triangulære (trekantede) området der den greske kolonien lå, dekker et område på rundt femti hektar. I den nedre bydelen, som i dag i stor grad befinner seg i elveleiet til elven Bug, lå det i en kort tidsperiode skipsverft og boliger for håndverkere. De fleste boligene i kolonien lå imidlertid i den øvre bydelen; bygningsmassen der besto av kvadratiske blokker og var sentrert rundt en gresk agora (åpen plass) omkranset av templer. Byen var omgitt av en steinmur med tårn.[2]
Den greske kolonien, som var et viktig handelssted, bestod i rundt tusen år. På 400-tallet f.Kr. ble stedet besøkt av historikeren Herodot, som har beskrevet byen og dens innbyggere i en av sine bøker.[3]
Byen preget mynter av bronse på 400-tallet f.Kr.; myntene hadde form som hoppende delfiner.[4] Dette var en uvanlig form på mynter – i den øvrige greske verden brukte man runde mynter – og det er spekulert om formen på disse pengene hadde sin opprinnelse i offergjenstandene som ble benyttet i tempelet til Apollon Delphinos i Miletos.[5] De eldste myntene, som går tilbake til 500-tallet f.Kr., var store kopperstykker; senere ble det preget mynter i både sølv og gull.[6]
Historikeren Martin Litchfield West har lansert en teori om at tidlig-greske religiøse forestillinger, særskilt orfiske mysterier, var sterkt påvirket av sjamantisk praksis i Sentral-Asia. Et betydelig antall orfiske inskripsjoner som har blitt avdekket i Olbia synes å vitne om at befolkningen kjente til slike ritualer.[7]
Etter at byen hadde tilpasset seg en demokratisk konstitusjon, ble dens forhold til Miletos regulert av en avtale som tillot begge bystatene å samordne sine operasjoner mot Aleksander den stores hærfører Zopyrion (død 331 f.Kr.). Mot slutten av 200-tallet f.Kr. var byens økonomi svært svekket,[8] og på 100-tallet f.Kr. aksepterte Olbia derfor kong Skiluros av Skytias overherredømme. Byen blomstret på nytt under Mitridates VI av Pontos, konge av Pontos i Anatolia, men ble herjet av folkegruppen getere (antagelig en trakisk stamme) under deres konge Burebista, en katastrofe som satte en brå stopp for Olbias økonomiske vekst. Dio Chrysostomos, som besøkte stedet omkring år 83 e.Kr., beskrev hvor elendige forhold som rådet i Olbia da.
Etter å ha tapt to tredjedeler av sitt bosatte landområder, ble Olbia gjenoppbygget av romerne, om enn i liten skala og antagelig med en stor ikke-gresk befolkning (byen ble ofte kalt for Borysthenes etter elven).
Bosetningen ble lagt inn under den romerske provinsen Nedre Moesia, og ble forlatt på 300-tallet e.Kr. da den brente ned minst to ganger i forbindelse med de såkalte gotiske (eller skytiske) kriger.
Det arkeologiske området Olbia ligger nær landsbyen Parutino i det ukrainske distriktet Otschakiw. Før 1902 var stedet eid av grevene Musin-Pushkins, som ikke tillot noen utgravninger på deres eiendom. Profesjonelle utgravninger ble utført under den russiske arkeologen Boris Farmakovsky fra 1901 til 1915, og fra 1924 til 1926. Da stedet aldri ble bosatt på nytt etter at det ble forlatt, har arkeologene avdekket rike funn (delvise inskripsjoner og skulpturer). Området blir erodert av Svartehavet, og dette setter press på arkeologene for å avdekke mest mulig av historien før alt forsvinner i havet. I den nedre bydelen ved elven har arkeologene klart å skille ut fem ulike kulturlag. Det er også oppdaget en nekropol.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
