Olavsarven

Olavsarven er «summen av alle elementer som kan knyttes til Olav den helliges liv og død,» i tillegg til «summen av de elementer som kan knyttes til konsekvensene av hans liv og død,» ifølge Stiklestad Nasjonale Kultursenter.^[1] Olavsarven knyttes gjerne til kongens martyrdød i slaget ved Stiklestad i 1030, og de undergjerningene som fulgte, hvoretter han ble helgenkåret i Nidaros i 1031. Samlingen av det norske riket, kirkebygging, pilegrimstradisjoner, olsokfeiring, fortellinger og kunstneriske uttrykk, slik som avbildninger, merker og symboler, inngår alle i Olavsarven.^[1][2] Arnfinn Haram har pekt på Olav den helliges roller som nasjonal symbolfigur, lovgiver og martyr som det substansielle i Olavsarven.^[3]

Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død på Stiklestad.