Olav Knutsson Lydvo (født 8. mars 1919 på Voss, død 27. oktober 1998 i Skottland) var en norsk diplomat.[2][3]
Han var sønn av gårdbruker Knut Lydvo (1881–1956) og Marta Haga (1889–1965).[4] Etter examen artium 1939 studerte han til siviløkonom i 1942 ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Etter den andre verdenskrig ble han ansatt i Utenriksdepartementet, først som attache ved Norges ambassade i Paris, fra 1950 ved Norges ambassade i London som ambassadesekretær der han i 1953 mottok Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. Fra 1953 var han 1. legasjonssekretær ved legasjonen i Helsingfors, før han var omreisende handelsråd til de østeuropeiske land. I 1959 ble han ambassaderåd ved EFTA i Genève. Midt på 1960-tallet gjennomførte han NATOs Defence College i 1964 og Forsvarets høgskole i 1965.
I 1966 ble han utnevnt til ambassadør til Colombia med sideakkrediteringer til Venezuela og Ecuador. To år etter ble Bogotá-ambassaden nedlagt og Lydvo flyttet til Norges ambassade i Caracas som var nyåpnet i 1968. I 1972 ble han utnvnt til Norges ambassadør til Island. Et viktig arbeid på den tiden var håndteringen av Norges rolle i den såkalte torskekrigen. Fra 1977 til 1980 var han ambassadør til Tsjekkoslovakia, deretter ambassadør til Marokko fra 1980 til 1984. Hans siste utestasjonering var fra 1984 til 1986, som ambassadør til Australia med sideakkreditering til New Zealand og Papua Ny-Guinea.
Lydvo var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1969) og var innehaver av Den islandske falkeorden.
Olav Lydvo var gift med Jessie Sheila Macgregor (1930–2018) fra Skottland.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
