Odvar Nordli (1927–2018) var en norsk politiker (Ap). Han var statsminister i fem år, fra 1976 til 1981. Han var også kommunalminister fra 1971 til 1972 i Trygve Brattelis første regjering. Fra 1985 var han fylkesmann i Hedmark til pensjonsalderen.
| Odvar Nordli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1927[1][2] Stange (Hedmark)[1] | ||
| Død | 9. jan. 2018[1][3][4][2] (90 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, revisor, offentlig tjenesteperson | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeiderpartiet[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Tangen kirke[5][6] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden[1] | ||
| Norges 28. statsminister | |||
| Odvar Nordlis regjering; 1976–1981 | |||
| Forgjenger | Trygve Bratteli | ||
| Etterfølger | Gro Harlem Brundtland | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
Nordli var fra Tangen i Stange kommune i Hedmark og var utdannet revisor. Han tjenestegjorde som ung i Tysklandsbrigaden, og arbeidet med kommunal revisjon inntil han ble fulltidspolitiker.
Han ble engasjert i lokalpolitikken i Stange, der han kom inn i kommunestyret som 23-åring og ble varaordfører med det samme (til 1961).
Han var stortingsrepresentant fra 1961 til 1985, etter to perioder som vararepresentant. Han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1973–1976 og Stortingets visepresident 1981–1985.
Statsminister
Odvar Nordli ble statsminister den 15. januar 1976 og ledet Odvar Nordlis regjering til den 4. februar 1981 da Gro Harlem Brundtland overtok. Odvar Nordli ble den første statsministeren som merket at Norge var blitt en oljenasjon og som fikk oljeinntekter inn i statsbudsjettet. Men han måtte også stri med omstridte saker som dobbeltvedtaket om NATO; utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget; og den såkalte Volvo-avtalen, hvor svenske myndigheter foreslo at Norge skulle bli deleier i Volvo, mot at Sverige ble deleier av de norske oljeressursene. Motstanden hos sentrale krefter både i Norge og Sverige var for stor til at den ble en realitet. I sin siste periode på Stortinget, fra 1981, var han leder av Innlandsutvalget.[7]
I 1981 fratrådte Nordli statsministerposten av helsegrunner; han led av klasehodepine.[8]
Som et merkelig unntak for Arbeiderpartiets statsministre var han aldri partiformann; det var på den tiden Reiulf Steen. Trygve Bratteli var hans forgjenger på statsministerposten, og etterfølgeren var Gro Harlem Brundtland.
Senere virke
Nordli ble våren 1981 utnevnt til fylkesmann i Hedmark. Da han søkte ble det spekulert i om forgjengeren Annfinn Lund søkte seg bort fra fylkesmannsjobben for å gi rom for Nordli.[9][10][11] Kontorsjef Kåre Bakke var konstituert fylkesmann i fire år,[12] og Nordli tiltrådte embetet i 1985 og hadde det til han gikk av med pensjon i 1993.
Han var medlem av Den Norske Nobelkomite 1. januar 1985 – 31. desember 1996.
Odvar Nordli ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1994 for samfunnsnyttig virke.
Forfatterskap
Oddvar Nordli skrev en rekke bøker. Flere av disse er selvbiografiske og kåserende.
- Langs veg og sti. Gyldendal. 1984.
- Min vei. Tiden. 1985.
- Morgenlandet: innlandet i ly av fjella. Damm. 1991. ISBN 8251777941.
- Vi så kornmoglansen: om drøm og hverdag. Forum. 1994.
- Storting og småting: minner langs vegen. Tiden. 1996.
- Skråblikk fra godstolen. Trysil-forlaget. 2006. ISBN 8291352534.
- Alvorlig talt: samtaler om politikk. Aschehoug. 2008. ISBN 9788203291333. sammen med Kåre Willoch
Se også
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
