nettverk av næringskjeder From Wikipedia, the free encyclopedia
Næringsvev eller næringsnett er innen biologi et økosystem som består av et nettverk av næringskjeder.[1][2] Et næringsnett beskriver sammenhengen mellom ulike organismer i økosystemet og er dermed et skjema over hvilke dyr og andre organismer som er avhengige av hverandre.[3]
Nivåene (leddene) i næringsnettet kalles trofiske nivåer og består av produsenter (i hovedsak alger og planter), konsumenter (alt fra mygg og sau til elefanter og isbjørn) og nedbrytere (bakterier, sopp og andre mikroorganismer). Konsumentene deles videre inn i primærkonsumenter (herbivore og omnivore organismer som eter produsentene), sekundærkonsumenter (karnivore og omnivore organismer som eter primærkonsumentene) og tertiærkonsumenter (karnivore organismer som eter sekundærkonsumentene). Øverst i næringsnettet finnes toppkonsumentene (topprovdyrene, toppredatorene). De fleste toppkomsumenter er store, kjøttetende dyr – f.eks. tiger, ulv (der tigeren mangler, som i Norge), spekkhogger, isbjørn, fiskeørn, saltvannskrokodille og stor gjedde. Det er vanlig å regne at en konsument bare kan utnytte ca. 10 % av energiinnholdet i maten den fortærer. Resten går med til respirasjon og til konsumentens egen vekst og utvikling av egg eller unger. I en næringskjede med fem ledd (= fem trofiske nivåer) kan toppkonsumentene energimessig således utgjøre omkring 0,01 prosent av næringspyramiden. Men næringskjedene er ofte kortere – bare tre ledd hvis toppkonsumentene lever av planteetere. De fleste steder lever tigeren hovedsakelig av hovdyr. På den måten kan økosystemet fø på flere tigre enn hvis de utelukkende hadde levd av mindre rovdyr.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
