«Nowhere Man» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. I Storbritannia ble sangen først utgitt 3. desember 1965, på gruppens sjette album Rubber Soul deretter 8. juli 1966 på EP'n Nowhere Man. I USA ble den utgitt på singel 21. februar 1966; deretter 20. juni 1966 på albumet Yesterday and Today.[1]
| «Nowhere Man» | |||
|---|---|---|---|
| Album |  Rubber Soul Yesterday and Today | ||
| Artist, band | The Beatles | ||
| Utgitt | 3. desember 1965 20. juni 1966 | ||
| Innspilt | Abbey Road Studios 21./22. oktober 1965 | ||
| Sjanger | Rock/pop | ||
| Lengde | 2:44 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Parlophone Capitol | ||
| Komponist(er) | Paul McCartney, John Lennon | ||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | ||
| Produsent(er) | George Martin | ||
Lennon slet en hel natt med å få laget en sang. Han hadde idetørke og skrivesperre helt til han la seg ned og prøvde å sove. Da kom ideen til «Nowhere Man» for fullt.[2] Lennon var ferdig med sangen da Paul McCartney stakk innom på besøk den morgenen. McCartney fikk lenge etterpå vite av sin makker at sangen faktisk handlet om Lennon selv; at Lennon følte at han var fanget i Beatles-imaget som manager Brian Epstein hadde skreddersydd for ham, der det var lite rom for kunstneriske utflukter. Ellers følte Lennon at hans ekteskap med Cynthia Lennon var på avgrunnens rand. McCartney anser «Nowhere Man» som en av sine favoritt Lennon-komposisjoner.[3]
«Nowhere Man» ble innspilt 21. og 22. oktober 1965 i Abbey Road Studios. Den første dagen ble brukt mest til å øve den inn. Det ble spilt inn to tagninger, men de ble ikke vurdert som egnet til utgivelse. Dagen etter spilte de inn to nye tagninger. Først grunnkompet med akustisk gitar, bass og trommer. Deretter var det George Harrisons tur til å legge på sologitar to ganger. Da det var gjort førte produsent George Martin disse to opptakene av Harrisons gitar sammen til et enkelt annet tilgjengelig spor, slik at begge gitarinnspillingene ble brukt på kun ett spor, i stedet for to. De to resterende sporene hvor gitarene opprinnelig ble spilt inn på, ble visket ut og brukt til pålegg av vokal.[4][5]
På slutten av sin gitarsolo lager Harrison en overtone (eller flageolett som det også heter).[6] «Nowhere Man» starter med at Lennon, Harrison og McCartney synger første vers a cappella, altså uten instrumenter. Derfor er det nærliggende å tro at de hadde spilt inn et slags instrumentalt komp i starten som ble visket over, da sangpålegget var unnagjort. I stereoversjonen fordelte George Martin lydbildet slik at instrumentene ble lagt til venstre og vokal/gitarsolo til høyre. Dersom man sløyfer å lytte til høyttaleren med vokal, men kun instrumentdelen, er det lett å slå fast at Lennon spilte akustisk gitar med capo på andre bånd. Siden «Nowhere Man» går i e-dur, og man setter på capo i nevnte bånd, innebærer det at man kan spille sangen i d-formasjon i stedet.
The Beatles spilte «Nowhere Man» på sine konserter i desember 1965 og samtlige konserter i 1966.[7][8]
- John Lennon: akustisk gitar, vokal
- Paul McCartney: bass, harmonivokal, kor
- George Harrison: sologitar, harmonivokal, kor
- Ringo Starr: trommer
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
