Norsk Landboeblad

Norsk Landboeblad var en avis som kom ut i Volda. Bladet kom ut i årene fra 1810 til 1816. Sivert Aarflot var utgiver og i årene 1810-12 også redaktør. Fra 1813, til bladet gikk inn, var sønnen Rasmus Aarflot redaktør. Bladet var det første i Norge som ble redigert fra distriktene og det fantes fra før bare seks aviser i landet alle utgitt i byene.^[1]

Første forside av Norsk Landboeblad

Avisen

Aarflot fikk i 1809 i drift et trykkeri på garden sin i Volda. I tillegg til et kongelig privilegium til å drive trykkeri, fikk han tillatelse til å utgi et opplysningsblad myntet på norske bønder.

Første nummer av Norsk Landboeblad er datert 2. januar 1810. Første årgangen er på 52 nummer, så bladet var da en ukeavis. Også i første halvår av 1811 kom avisen ut nokså regelmessig en gang i uken. Grunnet manglende papirtilgang, kom den ut bare et fåtall ganger i andre halvår. Til sammen kom det ut 29 nummer i 1811. Papirtilgangen, som kom til være utilstrekkelig i resten av avisens levetid, førte til at det i 1812 utkom bare 12 nummer (ett hver måned). Både i 1813 og 1814 kom bladet ut i 16 nummer. 1815-årgangen er bladet igjen månedsavis (12 nummer, pluss 6 meteorologiske blader). Siste årgangen, 1816, kom det ut 19 nummer. I det siste nummeret opplyste man at trykkeriet var tomt for papir, en bestilling fra hovedstaden var allerede flere måneder forsinket. Samtidig var utgiveren syk. Siste avisutgaven ble trykt i juni 1816.

Innhold

Norsk Landboeblad hadde mange artikler basert på tradisjoner som utgiveren hadde notert ned gjennom mange år, blant annet vesser og sanger fra hans tid som lærer. Artikler fra norsk historie kom det også en del av, inkludert middelalderen. Historiske hendelser ble også presentert gjennom tekster på gammelnorsk. Bladet hadde ellers eksempler på dialekter, gjennom minst to ordsamlinger. I alle årgangene fantes det artikler med praktiske råd angående landbruk og matstell, og omtale av matnøden og tiltak mot denne. Sammen med tilfeldige avisnummer sendte utgiveren med såkalte følgestykker; trykk med råd om jordbruk og mat. Samtidige politiske hendelser ble referert, og forsiktig kommentert. I 1814 hadde bladet stoff vedkommende Kielfreden, Napoleons forvisning til Elba og om 17. mai. Nyhetsstoffet henta Norsk Landboeblad fra norske byaviser og utenlandske aviser som utgiveren fikk tilsendt.

Opplag, format og drift

De to første årgangene ble bladet trykket i et opplag på 600 eksemplarer. Deretter var det minkende, uten at man en har tall for reduksjonen. Papirmangelen førte ellers til at bladet fra og med 1814 ble distribuert til et mer lokalt nedslagsfelt. Formatet var opphavelig 20 × 16 cm, fra 1812 redusert til 19 × 16 cm. Fra 1814 ble avissidene forminsket til 15 × 9 cm, men de forskjellige nummerne kom fra da av i åtte sider (av og til ti), mot tidligere fire bladsider.

Fra trykkeriet på Ekset kom i gang i 1809 til sommeren 1811 var det Andreas Steen fra Trondheim som stod for trykkingen. Rasmus Aarflot, den unge sønnen til ugiveren, lærte av boktrykkeren Steen. Fra juli 1811 var det Rasmus som trykte bladet, 1813-16 hjulpet av en ung ørsting, Peder Olsson Myklebust.

Diverse

Tittelen på bladet skiftet flere ganger. Norsk Landboeblad var navnet i 1810-11. Deretter het bladet Det Norske Landboeblad i 1812 og -13. De to neste årene var navnet Det Norske Landboblad. Siste årgangen kom som Ugentlig Norsk Landboblad.

Avisa Møre som kommer ut i Volda, regner Norsk Landboeblad som en forløper til dagens avis. Firmaet som gir ut Møre heter Aarflots prenteverk.

Referanser

1. Fet, Jostein (1984). Sivert Aarflot og Norsk Landboeblad. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 60. årgang.