From Wikipedia, the free encyclopedia
Norgesmesterskapet i ishockey for menn er avholdt hvert år fra NIHF ble opprettet (1934), bortsett fra i krigsårene og under Koronaviruspandemien. Det første NM ble holdt på slutten av 1934/35-sesongen. Mesterskapet må ikke forveksles med Norgesmesterskapet i ishockey før 1929, da Norges Bandyforbund ble stiftet som Norges Ishockeyforbund, men byttet navn i 1929.
NM i ishockey for menn | |
---|---|
Grunnlagt | 1934 |
Land | Norge |
Antall klubber | 8 |
Flest titler | Vålerenga (26) |
Regjerende mester | Storhamar (2024) |
TV-partnere | TV 2 Sport |
NM i ishockey 2024 |
Det har blitt utdelt Kongepokal til vinneren av norgesmesterskapet i perioden 1936–1939, og hvert år siden 1950.
Norgesmesterskapet har blitt avholdt som et sluttspill etter Stanley Cup-modellen siden 1980, hvor Elitehockeyligaen er grunnlaget for hvert enkelt lags seeding i sluttspillet. Seriemesteren blir seedet som nummer én og får hjemmebanefordel i hele sluttspillet. Men ulikt Stanley Cup, får laget også først velge motstander i kvartfinaleserien. Det gjøres etter følgende modell:
Seriemester velger først mellom lagene som ble nr. 7 og 8. Deretter velger laget som ble nr. 2 i grunnserien mellom gjenværende og laget som ble nr. 6. Laget som ble nr 3 velger mellom gjenværende og lag nr 5, laget som ble nr 4 spiller mot det siste gjenværende laget fra nedre halvdel av tabellen. Det laget som er høyest seedet i en sluttspillsserie har hjemmebanefordel; laget får spille hjemmekamp ved en eventuell sjuende og avgjørende kamp.
I sluttspillet spilles det om tittelen norgesmester, og avvikles over fire kvartfinaleserier, to semifinaleserier og en finaleserie. Alle seriene blir spilt over best av sju kamper, slik at vinneren er det laget som er først til å vinne fire kamper. Hver kamp skal ha en vinner og dersom det står uavgjort etter ordinær tid (60 minutter) spilles det forlengning helt til ett av lagene scorer.
Det har blitt kåret norgesmester i ishockey hvert år ligaen har blitt spilt, men metoden har variert gjennom historien. Sluttspillvarianten med utslagsrunder på bakgrunn av plassering i serien ble introdusert for første gang i 1980.
År | Metode for å kåre Norgesmester i ishockey |
---|---|
1935 – 1936 | Seriemesteren |
1937 – 1939 | Vinner av avdeling 1 og 2 møttes til finale. |
1940 – 1947 | Utslagsrunde uavhengig av serien. |
1948 – 1959 | Seriemesteren |
1960 | De 4 beste lagene fra serien spilte internt gruppespill. |
1961 – 1963 | Seriemesteren |
1964 | De 4 beste lagene fra serien spilte internt gruppespill. |
1965 – 1966 | Seriemesteren |
1967 – 1968 | De 4 beste lagene fra serien spilte internt gruppespill. |
1969 – 1971 | Seriemesteren |
1972 – 1973 | De 4 beste lagene fra serien spilte internt gruppespill. |
1974 – 1979 | De 6 beste lagene fra serien spilte internt gruppespill. |
1980 – 1991 | De 4 beste lagene fra serien kvalifisert til semifinale. |
1992 – 1996 | De 6 beste lagene fra serien kvalifisert til kvartfinalegruppespill med 3 lag á 2 avdelinger, der de to beste i hver gruppe gikk til semifinalen. |
1997 | De 8 beste lagene fra serien kvalifisert til kvartfinale. |
1998 – 2001 | De 4 beste lagene fra serien kvalifisert til semifinale. |
2002 – 2003 | De 2 beste lagene fra serien kvalifisert til semifinale, nummer 3–6 til kvartfinale. |
2004 – nå | De 8 beste lagene fra serien kvalifisert til kvartfinale. |
Type nummerering
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.