Norges handelshøyskole
norsk økonomisk høyskole i Bergen From Wikipedia, the free encyclopedia
Norges handelshøyskole (NHH)[8] er Norges eldste vitenskapelige høyskole innen bedriftsøkonomiske og administrative fag, historisk kalt handelsfag. Skolen ble grunnlagt i 1936 etter stortingsvedtak fra 1917 og åpnet 7. september 1936.[9] Den ble plassert i Bergen til dels på grunn av byens lange handelstradisjoner, men også etter et ønske om å spre de ulike utdanningsinstitusjonene rundt om i landet.
| Norges handelshøyskole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Grunnlagt | 1936 | ||
| Type | Vitenskapelig høyskole | ||
| Rektor | Øystein Thøgersen | ||
| Beliggenhet | Bergen | ||
| Studenter | 3 453 (2019)[1] | ||
| Ansatte | 399 (2019)[1] | ||
| Medlemskap | 7 oppføringer
| ||
| Org.nummer | 974789523 | ||
| Nettsted | https://www.nhh.no/ (norsk) | ||
 Norges handelshøyskole 60°25′24″N 5°18′08″Ø | |||
NHH tildelte opprinnelig den toårige, senere treårige, graden handelskandidat. Graden fikk navnet siviløkonom i 1963 og ble i 1975 en fireårig grad. I dag tildeler NHH grader på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. NHH har en internasjonal profil og samarbeider med mer enn 130 universiteter og høyskoler i mer en 30 land.[10] 40 prosent av NHH-studentene tar minst ett semester utveksling i utlandet.[11]
Siviløkonomstudiet ved NHH var i årene 2006–2013 Norges meste søkte studium.[12][13][14][15] Mens andelen kvinnelige studenter i 2009 var 29 prosent, var 42 prosent av søkerne kvinner i 2012, der 48 % av studietilbudene ble gitt til kvinner. I 2013 var kvinneandelen blant førsteprioritetssøkerne 41 prosent.[15]
Over halvparten av studentene er medlem av studentforeninger, deriblant Norges Handelshøyskoles studentforening, som ble grunnlagt i september 1936.
Norges handelshøyskole har en lang forhistorie, med bakgrunn dels i næringslivets bestrebelser og dels i organiseringen av det to-årige statsøkonomiske studium som Stortinget vedtok opprettet ved Universitetets juridiske fakultet i 1905. Dette skulle være et alternativ til det lange sosialøkonomiske studiet, og skulle ikke gi enerett til spesielle stillinger. Ønsket var å skape en yrkesrettet, praktisk utdanning for næringslivets behov, som ikke krevde artium.
Utviklingen i Bergen og Kristiania/Oslo
I 1875 ble Christiania handelsgymnasium etablert for å utdanne praktisk rettede ledere for handelsstanden, og et tilsvarende Bergen Handelsgymnasium kom til i 1904. Mot slutten av 1800-tallet startet modningen i næringslivet av tanken om en norsk handelshøyskole, etter den tyske handelshochschule-modellen som ble realisert med opprettelse av Handelshögskolan i Stockholm (1909) Helsingfors Handelshögskola (1911) og Handelshøjskolen i København (1917). Utvalgsarbeid i næringslivet i Kristiania (dagens Oslo) og Bergen ledet parallelt til konkrete ønsker om handelshøyskoler, og i Bergen var Kristofer Lehmkuhl en sentral forkjemper. Stortinget vedtok i prinsippet oppretting av en norsk handelshøyskole i 1917, men krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene umuliggjorde en realisering av vedtaket.[9]
Samtidig underviste Ingvar Wedervang i mer næringslivsrettet sosialøkonomi ved Christiania handelsgymnasium, og i statsøkonomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo). Øvrige forelesere var Nicolai Rygg og Gunnar Jahn. Blant dem som startet med denne utdanningen som sitt første fag, var Ragnar Frisch (1919), og statsøkonomien hadde tung, men praktisk rettet undervisning i statistikk og sannsynlighetsregning. Dette siste førte til at studiet fra 1916 kom til å fungere som førsteavdeling for påbygging med det nye aktuarstudiet. Det store flertallet som tok statsøkonomi, havnet i det private næringsliv, selv om antallet som ble rekruttert til offentlig virksomhet steg utover mellomkrigstiden – og da særlig til statsbedriftene og Statistisk sentralbyrå. En del selvstendige næringsdrivende tok faget, men alt i alt var studentene en lite homogen gruppe.[16] Statsøkonomi ble «en handelshøyskole før Handelshøyskolen».[17]
Sosialøkonomien og statsøkonomien skilte lag i 1930-årene, i takt med den økende teoretiseringen og spesialiseringen av embetsstudiet i sosialøkonomi som skjedde ved universitetet – etterhvert under innflytelse av Ragnar Frisch.[18] I 1934 ble den økonomiske embetseksamen i sosialøkonomi opprettet, opprinnelig av Ingvar Wedervang for å styrke undervisningen i bedriftsøkonomi, og historiske, sosiologiske og institusjonelle aspekter av økonomien.[19] Han ville tegne et skarpere skille mellom politikk og fag og konsentrere utdanningen om det strengt økonomisk-faglige, og reagerte både mot Frisch' politiske ambisjoner for faget og mot den overdrevne matematiseringen.[20] Etterhvert stod den kortvarige statsøkonomi-utdanningen tilbake som det eneste tydelige praktisk rettede alternativet. Wedervang stilte seg i spissen for et opprør mot de teoretisk orienterte «keynesianerne» (Osloskolen) og den mer tverrfaglige, historisk-juridiske skolen som hadde utgangspunkt i juristutdanningen. Wedervang ble til slutt en forkjemper for å bringe det praktisk rettede økonomistudiet ut av Universitetet i Oslo, og opprette et helt eget lærested med siviløkonomisk utdanning etter utenlandsk modell.
.jpg)
Da Norges handelshøyskole ble opprettet 7. september 1936, ble derfor tradisjonen fra statsøkonomi-faget videreført der med mange av lærekreftene som hadde undervist i den historisk-juridiske tradisjonen i det statsøkonomiske studium. Wedervang ble den nye skolens første rektor. Skolen hadde under ti lærere de første årene, og 60 studieplasser i hvert årskull.[21]
I 1936 ble Kristian Schønheyder (1874–1953) ansatt som professor i sosialøkonomi. Schønheyder fungerte også som rektor i en periode under krigen.
Fra starten i 1936 tilbød NHH et toårig studium for 60 studenter, som fikk tittelen handelskandidat. I 1938 ble undervisningstilbudet utvidet med et ettårig tilleggsstudium.[21]
Etterkrigstiden
Fra 1946 ble handelskandidatstudiet ved NHH utvidet til tre år. En annen nyvinning var Solstrandprogrammet for videreutvikling av ledere, som hadde sitt grunnlag i behovet for gjenoppbygging etter krigen og ble etablert i 1953. Samtidig ble innflytelsen fra såkalte «business schools» i USA stadig sterkere. Handelshøyskolen fikk i 1956 tillatelse til å tildele doktorgrad, og den første dr.oecon. fra høyskolen ble senere finansminister Ole Myrvoll. Siste halvdel av 1950-tallet gikk ellers med til å utvikle et eget, større campus nord for Bergen. Mange kandidater tok doktorgraden i USA, og kom tilbake til NHH med nye ideer og faglige perspektiver – ikke minst økt fokus på forskning. En av dem var Finn E. Kydland, senere norsk nobelprisvinner i økonomi. Kandidattittelen Siviløkonom ble innført fra 1963, og ti år senere ble Høyere Revisorstudium etablert. Foreløpig siste akt i modningen av fagutviklingen skjedde da siviløkonomstudiet i 1975 ble økt fra tre til fire år.[22]
Utover 1980-årene ble forskningen stadig bredere i flere nye institutter og stiftelser, og handelshøyskolen oppnådde etterhvert høy rangering i studier av høyere økonomiske læresteder. Utvekslingsavtaler med utenlandske høyskoler ble etablert, og NHH ble del av det prestisjefulle Community of Management Schools (CEMS). Utdanningsprogrammer i samarbeid med andre ble etablert i Warszawa i 1992 og St. Petersburg i 1995. På denne tiden ble det også utviklet mer tverrfaglige studieløp sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
- 1936–1956: Ingvar Wedervang[23]
- 1956–1957: Eilif W. Paulson
- 1957–1963: Rolf Waaler
- 1964–1972: Dag Coward
- 1973–1978: Olav Harald Jensen
- 1979–1984: Gerhard Stoltz
- 1985–1990: Arne Kinserdal
- 1990–1995: Leif Methlie
- 1995–1998: Carl Julius Norstrøm
- 1999–2001: Victor Norman
- 2001–2005: Per Ivar Gjærum
- 2005–2013: Jan I. Haaland
- 2013–2017: Frøystein Gjesdal
- 1. august 2017–: Øystein Thøgersen
Financial Times European Masters in Management-rangering
| År | Posisjon |
|---|---|
| 2005 | 19 |
| 2006 | 21 |
| 2007 | 34 |
| 2008 | 33 |
| 2009 | 35 |
| 2010 | 40 |
| 2011 | 43[24] |
MBA
NHH tilbyr ikke et fulltids MBA-program (kun Executive MBAs), og er dermed ikke listet i hovedrangeringene.[25]
Kjente forskere
- Roger Bivand
- Karl H. Borch
- Olav Brattegard
- Dag Coward
- Gunnar Eskeland
- Nicolai Foss
- Johan Giertsen
- Rögnvaldur Hannesson
- Terje Rein Hansen
- Fritz Hodne
- Leif Holbæk-Hanssen
- Einar Hope
- Jan Ubøe
- Thore Johnsen
- Arne Kinserdal
- Jan Tore Klovland
- Odd Langholm
- Kåre Lilleholt
- Jostein Lillestøl
- Christine B. Meyer
- Anton Mohr
- Jan Mossin
- Ole Myrvoll
- Odd Nordhaug
- Victor Norman
- Carl Julius Norstrøm
- Erling Petersen
- Thorolf Rafto
- Agnar Sandmo
- Guttorm Schjelderup
- Leif Sletsjøe
- Erling Steigum
- Gerhard Stoltz (1923–1991)
- Arnljot Strømme Svendsen
- Axel Sømme
- Sten Thore
- Øystein Thøgersen
- Svein Ulset
- Rolf Waaler
- Bernt Øksendal
- Knut Aase
Alumni
- Akademia
- Karl H. Borch
- Ola Honningdal Grytten
- Thore Johnsen
- Finn E. Kydland
- Jan Mossin
- Odd Nordhaug
- Victor D. Norman
- Agnar Sandmo
- Guttorm Schjelderup
- Kunst og underholdning
- Næringsliv
- Jon Fredrik Baksaas
- Arne Fredly
- Inge K. Hansen
- Alf Hildrum
- Finn Jebsen
- Morten Karlsen Sørby
- Idar Kreutzer
- Helge Lund
- Dag Mejdell
- Dag J. Opedal
- Olaug Svarva
- Jens Ulltveit-Moe
- Svein Aaser
- Svein Støle
- Offentlig forvaltning, juss, ideelt arbeid
- Hallvard Bakke, politiker (Ap)
- Nina Bjerkedal, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet
- Kristin Clemet, politiker (H)
- Kristin Krohn Devold, politiker (H)
- Knut Arild Hareide, politiker (KrF)
- Heikki Holmås, politiker (SV)
- Thorolf Rafto, menneskerettighetsaktivist og økonomisk historiker
- Matz Sandman, politiker (Ap) og fylkesrådmann i Buskerud
- Knut Vollebæk, politiker (KrF)
- Siv Jensen, politiker (FrP)
- Torstein Dahle, politiker (Rødt)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
