Nordhordland fogderi

Nordhordlands fogderi var et fogderi i Søndre Bergenhus amt, som omfattet dagens Midthordland og Nordhordland. Det grenset til Sogn fogderi i nord, Hardanger og Voss fogderi i øst, og Søndhordland fogderi i sør. Bergen amt var fra 1831 en selvstendig enklave omgitt av fogderiet.

Inntil 1857 het fogderiet Nordhordland og Voss fogderi (Nordhordlehns og Vosse Fogderie) og omfattet da også Voss. I 1857 ble herredene Voss og Vossestrand overført til nye Hardanger og Voss fogderi, og herredene Fuse og Os og sognene Austevold og Møgster i Sund herred ble overført fra Søndhordland fogderi til Nordhordland fogderi i 1857.

Skipreider

Nordhordland fogderi var i skattematrikkelen 1647 inndelt i følgende skipreider:

• Skjelde
• Sartor
• Arne
• Herdla
• Alunfit
• Radøe
• Lindaas
• Feddie
• Gulen
• Eikanger
• Hosanger
• Mjedla

Herreder

Ved reskr. av 23/12 1773 ble Gulen prestegjeld overført fra Nordhordland til Ytre Sogn fogderi.^[1] Dette utgjorde senere Gulen herred i Nordre Bergenhus amt.

Fra 1857 omfattet fogderiet herredene Os, Fuse, Fane, Sund, Fjeld, Askøen, Bergen landdistrikt, Aarstad, Hammer, Haus, Hosanger, Manger og Lindaas. Bruvik herred ble utskilt fra Haus i 1870, Herlø herred ble utskilt fra Manger i 1871, Bergen landdistrikt ble innlemmet i Bergen i 1877, Masfjorden herred ble utskilt fra Lindaas i 1879, Alversund herred ble utskilt fra Hammer og Hosanger i 1885, og Østervold herred ble utskilt fra Sund i 1886.

I 2011 tilsvarer det kommunene Fusa, Os, Samnanger, Sund, Austevoll, Fjell, Askøy, Osterøy, Vaksdal, Modalen, Øygarden, Radøy, Meland, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden, samt bydelene Arna, Fana, Fyllingsdalen, Ytrebygda, Laksevåg, Årstad og Åsane og strøkene Kalfaret, Årstad, Møhlenpris, Nygård, Sandviken og Ytre Sandviken i Bergenhus bydel i Bergen kommune.

Avvikene er at øvre Bergsdalen og øvre Eksingedalen i nåværende Vaksdal kommune hørte til Evanger herred i Hardanger og Voss fogderi, og at sørøstsiden av øyene Selbjørn og Huftarøy i nåværende Austevoll kommune hørte til Fitjar herred i Søndhordland fogderi.

Rettslig inndeling

Nordhordland sorenskriveri omfattet samme område som det som til 1857 var Nordhordland og Voss fogderi, med unntak av at Voss hørte til Hardanger og Voss sorenskriveri. I 1847 ble Nordhordland sorenskriveri delt i to, ved at Midthordland sorenskriveri ble opprettet. Dette omfattet da også de deler av Søndhordland fogderi (Austevoll, Fusa, Os og Samnanger) som i 1857 ble innlemmet i Nordhordland fogderi.

Nordhordland fogderis utstrekning ble da sammenfallende med Nordhordland og Midthordland sorenskriverier. Hardanger og Voss fogderi ble sammenfallende med Hardanger og Voss sorenskriveri, og Søndhordland fogderi ble sammenfallende med Søndhordland sorenskriveri i utstrekning. Nordhordland og Midthordland sorenskriverembeter ble i 2006 slått sammen til Nordhordland tingrett, som samtidig ble utvidet med Gulen og Voss.

Geistlig inndeling

Nordhordland prosti omfattet samme område som det som til 1857 var Nordhordland og Voss fogderi, med unntak av at Voss hørte til Hardanger og Voss prosti, at Austevold og Møgster sogn i Sund prestegjeld ble innlemmet i 1802, og at Bergen by var en del av prostiet til 1819, da den ble skilt ut som et eget prosti (Bergen stiftprosti).

I 1857 ble Nordhordland prosti delt i to, ved at Midthordland prosti ble opprettet. Sistnevnte inkluderte da også Fusa, Os og Samnanger, som før hadde hørt til Søndhordland prosti, og som samme år ble overført fra Søndhordland til Nordhordland fogderi.

Fra Nordhordland prosti ble senere også Osterøen prosti skilt ut som eget prosti, men disse er siden blitt slått sammen igjen til nåværende Nordhordland prosti, med unntak av at Vaksdal er overført til Hardanger og Voss prosti, at Øygarden er overført til Vesthordland prosti, og at Arna og Åsane prosti er skilt ut som eget prosti.

Midthordland prosti er blitt delt opp i nåværende Fana prosti, Vesthordland prosti, Bergen domprosti og Hardanger og Voss prosti.

Referanser

1. Rygh, O. (Oluf) (1919). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 198.

Autoritetsdata