Nord-Amerika er den tredje største verdensdelen i areal, og den fjerde største i innbyggertall. Den er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, Det karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.
| Areal | 24 701 000 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 596 000 000 |
| Land | 23 |
| Territorier | 18 |
| Språk | engelsk, spansk, fransk, med flere. |
| Tidssoner | Fra UTC -3:00 (Nuuk, Grønland) til UTC -10:00 (Hawaii, USA) |
| Største byer | 1. Mexico by 2. New York 3. Los Angeles 4. Chicago 5. Houston 6. Dallas 7. Toronto 8. Washington D.C 9. Guadalajara |
Nord-Amerika
Nord-Amerika opptar den nordlige delen av landmassen som vanligvis refereres til som Amerika, «den nye verden» og «den vestlige hemisfære». Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.
Mexico er en del av Nord-Amerika, men noen geologer og naturgeografer mener at den sørlige delen av Mexico faktisk er i mellom-Amerika.
Geografi
Det nordamerikanske kontinentet blir ofte delt opp i følgende subkontinenter:
Stater og territorier
| Selvstendige nordamerikanske stater:[1] | Areal km² | Innbyggere 2022 | Hovedstad | Offisielt språk | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
 De forente stater (USA) |
9 525 067 | 337 341 954 | Washington D.C. | Engelsk | ||
 Mexico |
1 964 375 | 129 150 971 | Mexico by | Spansk | ||
 Canada |
9 984 670 | 38 232 593 | Ottawa | Engelsk og Fransk | ||
 Guatemala |
108 889 | 17 703 190 | Guatemala by | Spansk | ||
 Haiti |
27 750 | 11 334 637 | Port-au-Prince | Fransk | ||
 Cuba |
110 860 | 11 008 112 | Havanna | Spansk | ||
 Den dominikanske republikk |
48 670 | 10 694 700 | Santo Domingo | Spansk | ||
 Honduras |
112 090 | 9 459 440 | Tegucigalpa | Spansk | ||
 El Salvador |
21 041 | 6 568 745 | San Salvador | Spansk | ||
 Nicaragua |
130 370 | 6 301 880 | Managua | Spansk | ||
 Costa Rica |
51 100 | 5 204 411 | San José | Spansk | ||
 Panama |
75 420 | 4 337 768 | Panama by | Spansk | ||
 Jamaica |
10 991 | 2 818 596 | Kingston | Engelsk | ||
 Belize |
22 966 | 412 387 | Belmopan | Engelsk | ||
 Bahamas |
13 880 | 355 608 | Nassau | Engelsk | ||
 Barbados |
430 | 302 674 | Bridgetown | Engelsk | ||
 Saint Lucia |
616 | 167 122 | Castries | Engelsk | ||
 Grenada |
344 | 113 949 | St. George's | Engelsk | ||
 Saint Vincent og Grenadinene |
389 | 100 969 | Kingstown | Engelsk | ||
 Antigua og Barbuda |
443 | 100 335 | St. John's | Engelsk | ||
 Dominica |
751 | 74 629 | Roseau | Engelsk | ||
 Saint Kitts og Nevis |
261 | 54 488 | Basseterre | Engelsk | ||
| Andre områder: | ||||||
 Puerto Rico |
9 104 | 3 098 423 | San Juan | Tilhører USA | ||
 Guadeloupe |
1 628 | 371 600 | Basse-Terre | Tilhører Frankrike | ||
 Martinique |
1 128 | 348 200 | Fort-de-France | Tilhører Frankrike | ||
 De amerikanske Jomfruøyer |
1 910 | 105 413 | Charlotte Amalie | Tilhører USA | ||
 Bermuda |
54 | 72 337 | Hamilton | Tilhører Storbritannia | ||
 Caymanøyene |
264 | 64 309 | Geroge Town | Tilhører Storbritannia | ||
 Turks- og Caicosøyene |
948 | 58 286 | Cockburn Town | Tilhører Storbritannia | ||
 Grønland |
2 166 086 | 57 792 | Nuuk | Tilhører Danmark | ||
 Sint Maarten |
34 | 45 126 | Philipsburg | Tilhører Nederland | ||
 De britiske Jomfruøyer |
151 | 38 632 | Road Town | Tilhører Storbritannia | ||
 Saint-Martin |
54 | 32 792 | Marigot | Tilhører Frankrike | ||
 Anguilla |
91 | 18 741 | The Valley | Tilhører Storbritannia | ||
 Saint-Barthélemy |
25 | 7 103 | Gustavia | Tilhører Frankrike | ||
 Montserrat |
102 | 5 414 | Plymouth | Tilhører Storbritannia | ||
 Saint-Pierre og Miquelon |
242 | 5 257 | Saint-Pierre | Tilhører Frankrike | ||
 Sint Eustatius |
21 | 3 242 | Oranjestad | Tilhører Nederland | ||
 Saba |
13 | 1 911 | The Bottom | Tilhører Nederland | ||
| Clipperton |
6 | Tilhører Frankrike | ||||
| Sum1 | 24 393 234 | 596 173 736 | ||||
| 1Inkluderer Hawaii som geografisk ligger i Oseania | ||||||
Klima
Omtrent alle jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet med permafrost, dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter.
Planteliv
Plantelivet i Nord-Amerika har en meget stor artsrikdom og variasjon, noe som gjenspeiler det store spennet i klimasoner og topografi i denne verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler. Det er også store kontraster i nedbørsmengdene, fra regnskog til tørre ørkenstrøk. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, Som eksempel kan nevnes at istidsperiodene tertiær og kvartær har trolig vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter vært svært forskjellige i nord og i sør. Om man sammenligner med Europa, hvor fjellkjedene som skiller øst og vest demte opp for plantevandringene og dermed lå til hinder for utvikling av større floramangfold, hadde Nord-Amerika ingen tilsvarende fysiske hindre for plantespredning, ettersom de større fjellkjedene på det nordamerikanske kontinentet strekker seg fra nord til sør. Vegetasjonen i Nord-Amerika varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, samt eviggrønn lavtvoksende krattskog (ofte betegnet som «chaparral») i California. I sentrale og sørvestlige deler av USA dominerer steppe- og ørkenvegetasjon. På høyslettene i det nordlige Mexico finner man ørkenvegetasjon som særlig domineres av ulike kaktusarter. I det sørlige Mexico finner man vest-subtropisk og montan regnskog, østtropisk regnskog og savanneområder. I Rocky Mountains og de andre høyere, parallelle fjellkjedene forekommer arktiske plantearter ganske langt mot sør.
Se også
Fotnoter
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
