From Wikipedia, the free encyclopedia
Nord-Koreas administrative enheter består (per 2008) av tre hierarkiske nivå, som har mange likhetstrekk med tilsvarende administrativt system i Sør-Korea. På øverste nivå ligger en direktestyrt by (chikhalsi; 직할시;直轄市), to spesialbyer («t'ŭkpyŏlsi») og ni provinser (do, entall og flertall; 도; 道). I tillegg kommer tre spesielle områder.
Det andre nivået er videre oppdelt i byer (si), fylker (gun), kommuner (kuyŏk, lik sørkoreanske gu) og distrikter (gu og chigu).
Det tredje nivået er en ytterligere oppdeling i nabolag (tong), landsbyer (ri), og arbeiderdistrikter (rodongjagu).
Dagens administrative inndeling ble introdusert av Kim Il-sung i 1952 som en del av en større omorganisering av lokalstyret i landet. Før denne omorganiseringen benyttet landet et system med flere overlappende nivåer, som er lik det som er i bruk i Sør-Korea i dag.
Navnene er gitt etter McCune-Reischauer, Hangul og Hanja. Oversettelser er ikke offisielle, men er basert på tilgjengelige kilder, i hovedsak Wikipedia på engelsk, tysk, japansk og koreansk.
De ni nordkoreanske provinsene (do; 도, 道) kommer fra den historiske inndelingen som ble benyttet i Korea før delingen av Korea, men er siden justert. Dette er større geografiske områder med både byer og mer landlige områder.
Den direktestyrt byen (chikhalsi; 직할시, 直轄市) er hovedstaden, Pyongyang. Direktestyrte byer er fradelt sine tidligere provinser for å bli en administrativ enhet på toppnivået, enten på grunn av størrelse, eller på grunn av viktighet. Rason var direktestyrt fram til 2011, da byen ble reorganisert til spesialby. Rason er svært mye mindre enn hovedstadsområdet, men representerer landets første frie økonomiske sone og ble etablert i 1993 med sikte på å trekke utenlandsk kapital til landet. Fire byer mistet denne statusen i 2002 og ble dels reorganisert og plassert tilbake i sin naturlige provins.
I 2002 ble det etablert tre spesialområder, alle i forbindelse med økonomisk samarbeid med Sør-Korea og andre investorer. Sinuiju spesiell administrativ region ble etablert med tanke på å tiltrekke seg kinesiske investorer uten nevneverdig suksess. Kaesong industriregion og Kumgangsan turistregion er spesielt beregnet på sørkoreanske investorer. Det er ikke kjent at de tre spesielle økonomiske sonene har andre eller tredje nivås administrativ inndeling.
I 2011 ble to byer gitt ny status som spesialby, Nampo og Rason.[1]
Den vanligste administrative inndelingen i det nest øverste nivået er kun (군/郡) på landsbygda og si (시/市), tilsvarende fylke på norsk. I tillegg kommer Nampo som er en spesialby (T'ŭkkŭpsi (특급시/特級市)). Noen provinser er også inndelt i distriktene ku og chigu.
Bysentrene i de direktestyrte byene er organisert i distriktene kuyŏk, tilsvarende det sørkoreanske gu.
Utkanten av byer (si) og fylker (kun) er organisert i ri (리/里) eller landsbyer. Mer bypregede områder er organisert i dong (동/洞) eller nabolag, mens de mest befolkningsrike delene av et fylke er inndelt i Ŭp (읍/邑) eller småby.
Noen fylker er oppdelt i rodongjagu (arbeiderdistrikt).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
