Stepperike[1], nomaderike, eller sentralasiatisk rike, refererer til rikene opprettet av hesteridende og buebrukende eurasiske nomader på steppene i Sentral-Asia, fra antikkens Skytia til de tidligmoderne dzungarene. Ofte brukte begreper for disse rikene i middelalderen er «khanat»/«khaganat» (etter titlene khan/khagan), og etter de mongolske erobringene som «orda» (horde) - som i Den gylne horde.
Gjennom historien har stepperiker vært fryktede makter, og deres blodige ankomst spredte terror og frykt gjennom befolkningen. Steppefolks krigstaktikker og våpen - rytterfolk bevæpnet med pil og bue - viste seg å være svært effektive, og de klarte å underlegge seg store områder og mange forskjellige folkeslag, ofte og ved hjelp av store styrker. Nomadeflokkene hadde og et kraftig våpen i frykt, da nyheten om deres overhengende ankomst spredte panikk.[2] Historiker Brian Landers skriver om mongolene at «ett rike skilte seg ut fra de som hadde vært før dem, og krysset fra Asia inn i Europa gjennom en orgie av vold og ødeleggelse. Mongolene brakte terror til Europa i en størrelse som ikke ville bli sett igjen før det tjuende århundret».[3] De mongolske invasjoner forårsaket folkeforskyvning på et tidligere ukjent nivå, særlig i Sentral-Asia og Øst-Europa.[2]
Stepperiker ble som regel styrt ved å etablere en hovedstad i en erobret sedentær stat, og deretter utnytte de eksisterende byråkratene og kommersielle ressursene av det erobrede ikkenomadiske samfunnet. Mønstret gjentas, og det nomadiske dynastiet blir til slutt assimilert inn i den nasjonens kultur de har erobret, og senere styrtet.[4] Ibn Khaldūn beskrev en lignende syklus i sin Asabiyyah-teori.[5]
Antikken
Kimmeria
Utdypende artikkel: Kimmeriere
Kimmerierene var et indoeuropeisk folkeslag som levde nord for Kaukasus og Azovhavet så tidlig som 1300 f.Kr., til de ble drevet mot sør av skyterne, inn i Anatolia i det 8. århundre f.Kr. Språklig sett er folkeslaget sett på som iranske, eller muligens trakiske, med en iransk overklasse.
- Den pontisk-kaspiske steppe: Sør-Russland og Ukraina til det sjuende århundre f.Kr.
- Nord-Kaukasus, inkludert Georgia og moderne Aserbajdsjan
- Sentral-, Øst-, og Nord-Anatolia 714-626 f.Kr.
Skytia
Skyterne hersket Den eurasiske steppen fra det 8. århundre f.Kr., til det 2. århundre e.Kr. Folket sloss blant annet mot Aleksander den store under hans felttog i Sentral-Asia. Området kjent til klassisistiske forfattere som Skytia er:
- Den pontisk-kaspiske steppe: Kasakhstan, Sør-Russland og Ukraina (befolket av skyterne fra det 8. århundre f.Kr.)
- Nordlige Kaukasus, inkludert Georgia og dagens Aserbajdsjan
- Sarmatæ, med dagens Ukraina og deler av Belarus og Polen[6] 5. århundre f.Kr. til 4. århundre e.Kr.
- Lilleskytia, som tilsvarer Sør-Ukraina med nedre Donau og deler av dagens Romania
Sakaene (indo-skytere) utvidet seg også til Sistan og Indusdalen i det første århundre f.Kr.
Xiongnu
Utdypende artikkel: Xiongnu
Xiongnuene var en konføderasjon av nomadiske stammer fra Sentral-Asia, med en herskerklasse av ukjent opprinnelse og andre underlagte stammer. De levde på det mongolske platå mellom det tredje århundre og 460-tallet. Deres områder inkluderte dagens Mongolia, Sør-Sibir, Vest-Mandsjuria, og de moderne kinesiske provinsene Indre Mongolia, Gansu, Sinkiang.
Forholdet mellom de tidlige kinesiske dynastiene og Xiongnu var komplisert, og militærkonflikt, tributter, handel, og dynastiekteskap fant ofte sted mellom maktene. De var ansett som så farlige og ødeleggende at Qin-dynastiet startet byggingen av Den kinesiske mur for å beskytte Kina fra Xiongnu-angrep.
Hunerriket
Utdypende artikkel: Hunere
Hunerne var en konføderasjon av sentralasiatiske stammer fra Sentral-Asias stepper. Hunerne ankom vestsiden av Volga noen år etter midten av det fjerde århundre, og erobret hele Øst-Europa, med en endelig grense ved det romerske rikets ytterkanter i sør, og presset inn i Germania i nord.
Deres ankomst til Europa førte med seg en stor etnisk og politisk omveltning, og kan ha ført til den store folkevandringen. Under Attila oppnådde riket sin største utbredelse mellom 447 og 453.
Mongolske folkeslag og tyrkisk ekspanskon
Utdypende artikler: Den tyrkiske ekspansjon, Protobulgarere og Khazarer
Rouran
Utdypende artikkel: Rouran
Rouranene (柔然), «Juan Juan» (蠕蠕), eller «Ruru» (茹茹) var en konføderasjon av mongolsktalende[7] nomadiske stammer ved nordgrensene av Kina fra det fjerde århundre til siste halvdel av det sjette århundre. Riket styrte over Mongolia, fra Mandsjurias grense til Turpan, og kanskje så langt som østkysten av Balkhash, og fra Orkhon til indre Kina.
Göktürkene
Utdypende artikkel: Det tyrkiske khanatet
Göktürkerne var et tyrkisk folkeslag fra Nord- og Sentral-Asia, og nordvestre Kina. Under ledelse av Bumin Khan og hans sønner etablerte de den første kjente tyrkiske stat rundt år 546, og overtok etter Xiongnu som den mektigste makten i området. De var og den første tyrkiske stammen som brukte navnet «Türk» som navn.
Riket splittet seg inn i en vestre og østre del rundt år 600, forente seg i 680, før riket falt sammen rundt 734.
Uighurene
Utdypende artikkel: Uighur-khaganatet
Uighur-khanatet var et tyrkisk rike som eksisterte i dagens Mongolia og omegn for omtrent ett århundre, mellom midten av det åttende århundre og det niende århundre. Riket var en stammekonføderasjon under Orkhon Uighur-adel.
Det ble etablert av Özmish Khan, i år 744, som utnyttet maktvakuumet etter Det tyrkiske khanatets fall. Riket kollapset etter en kirgisisk invasjon i år 840.
Middelalderen
Mongolriket
Utdypende artikkel: Mongolriket
Mongolriket var det største sammenhengende landriket gjennom historien, og det er estimert at rundt 100 millioner mennesker var underlagt riket ved sitt høypunkt. Riket ble stiftet av Djengis Khan i 1206, og ved sin høyde strakk det seg fra Stillehavet til Øst-Europa.
Etter å ha forent de mongolske og tyrkiske stammene utvidet riket seg gjennom krig. Under riket oppsto en fred kalt Pax Mongolica, og kultur og handel blomstret og ble utvekslet på tvers av Eurasia.[8][9]
Etter Möngke Khans bortgang i 1259 delte riket seg i fire deler (Yuan-dynastiet, Ilkhanatet, Tsjagatai-khanatet, og Den gylne horde), som ble styrt av hver sin «Khan» (selv om Yuan-herskerne var tittulert Khagan). Etter det vestlige rikene smuldret opp, og Yuan-dynastiets fall i 1368, ble riket oppløst.
Timuridriket
Utdypende artikkel: Timurid-dynastiet
Timuridene («Gurkānī» som de kalte seg selv), var et tyrkisk-mongolsk dynasti etablert av krigsherren Timur i 1370. Riket varte helt til 1506, og ved sitt høypunkt inkluderte Timurid-riket hele Sentral-Asia, Iran, og dagens Afghanistan, samt deler av Mesopotamia og Kaukasus.
Dzungarene
Utdypende artikkel: Dzungar-khanatet
Dzungarene var en konføderasjon av Oiratfolkeslag som opprettet og hersket over det siste hestebueskytterriket fra tidlig 1600-tall til midten av 1700-tallet. Riket oppstod for å bekjempe Altan Khan, Tümen Zasagt Khan, og mandsjubeskytterne deres, og for oppnå kontroll over de mongolske folkene. I 1756 ble riket oppløst gjennom arverekkestrid og krig med Qing-dynastiet.
Se også
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
