Nikolaj Podgornyj

Nikolaj Viktorovitsj Podgornyj (russisk: Николай Викторович Подгорный, ukrainsk Микола Вікторович Підгорний - Mykola Viktorovytsj Pidhornyj, født 5. februar^jul./ 18. februar 1903^greg. i Karlovka i guvernementet Poltava - nåværende Poltava oblast i Ukraina - i Tsarrussland, død 12. januar 1983 i Moskva) var en sovjetisk politiker av ukrainsk opprinnelse. Han var formann av det øverste sovjets presidium fra 1965 til 1977.

Nikolaj Podgornyj
Født		5. feb. 1903[1] Karlivka[2]
Død		11. jan. 1983[3][4][5][6] (79 år) Moskva[7]
Beskjeftigelse		Statsmann, ingeniør, politiker
Embete		First Secretary of the Communist Party of Ukraine (1957–1963) medlem av Sovjetunionens øverste sovjet (1954–1977) member of the Supreme Soviet of the Ukrainian Soviet Socialist Republic (1947–1967) Formann for det øverste sovjets presidium (1965–1977)
Utdannet ved		National University of Food Technologies (–1931)
Barn		Anatolij Pidhornyj
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1930–)
Nasjonalitet		6 oppføringer Det russiske keiserdømmet Den russiske republikk Den ukrainske folkerepublikk Den ukrainske stat Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk Sovjetunionen
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Medlem av		Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser		18 oppføringer Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1963) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1973) Leninordenen (1957) Leninordenen (1958) Leninordenen (1963) Leninordenen (1971) Leninordenen (1973) Arbeidets røde fanes orden (1948) «Arbeidets helt«-medaljen (1959) Den hvite løves orden (1970) Somalias stjernes orden Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet Helt av det sosialistiske arbeidet Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Arbeidets veteran Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1969)[8]
Signatur
Nikolaj Podgornyj på Commons

Podgornyj var utdannet ingeniør ved Det teknologiske institutt for næringsindustri i Kiev. Han var visekommissær for Ukrainas matindustri før han ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i 1950. I 1956 ble han medlem av kommunistpartiets sentralkomite, og i 1960 ble han medlem av presidiet i kommunistpartiet (politbyrået).

I 1965 ble han formann av det øverste sovjets presidium. I 1977 ble han fjernet fra politbyrået etter en maktkamp med Leonid Bresjnev.^[9]