norsk godteriprodusent From Wikipedia, the free encyclopedia
Nidar er et varemerke underlagt Orkla Confectionery & Snacks Norge, som er en norsk godteriprodusent under Orkla. Nidar ble grunnlagt i 1912 i Trondheim. De er i dag den største leverandøren av godterier i det norske markedet, med en omsetning på 1992 mill. kroner i 2019 og ca. 450 ansatte. Foretaket er per 2021 en del av Orkla-konsernet, i divisjonen Orkla Confectionery & Snacks.[1][2][3]
| Nidar | |||
|---|---|---|---|
_EXTRA_(Coop)_Sem,_Norway_2017-11-07.jpg) | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 940712580 | ||
| Bransje | Matproduksjon | ||
| Etablert | 1912 | ||
| Morselskap | Orkla ASA | ||
| Hovedkontor | Trondheim | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | konfekt sjokolade smågodt | ||
| Antall ansatte | 530 | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Nidar lager alle typer godterier, blant annet sjokolade, Laban seigmenn, gelégodteri, Bamsemums, karameller, Skipper lakrisbåter, konfekt, marsipan og pastiller. Blant de mest kjente merkevarene er Stratos, Laban, Smash!, Troika, Crispo, Doc’ Halslinser, IFA, New Energy, Bocca, Bamsemums og Smørbukk.
Nidar ble grunnlagt i 2. mai 1912 av Emil Nilsen og Hans Bell. Nilsen hadde vært salgsrepresentant for sjokoladeprodusenten Freia i Oslo, og hadde dermed en viss kjennskap til bransjen. Hans Bell var aksjemegler, og sammen klarte de å samle en aksjekapital på 100 000 kroner til å bygge en fabrikk. Gründerne måtte bygge opp bedriften fra grunnen av, og nye moderne fabrikklokaler ble reist i Ulstadløkkveien på Lademoen i Trondheim. Nilssen og Bell investerte også i datidens mest avanserte produksjonsmaskiner fra Tyskland. Produksjonen av sjokolade kom i gang i 1915, og et av de første produktene som kom på markedet, var Gullbrød, som eksisterer den dag i dag.
1. verdenskrig brakte med seg store råvareproblemer, men til tross for dette var tidspunktet gunstig for å starte sjokoladefabrikk. Sjokolade var i ferd med å bli et dagligdags produkt, og etterspørselen økte sterkt. Det økonomiske oppsvinget i Norge ga folk økt kjøpekraft. Dessuten førte krigen til redusert import, noe som var positivt for den innlandske produksjonen i Norge.
De første årene etter 1. verdenskrig var preget av optimisme og vekst i verdensøkonomien. Også Nidar opplevde en sterk vekst. Fra 1918 til 1920 ble omsetningsvolumet firedoblet fra 300 til 1 200 tonn. Nidars kanskje mest kjente sjokolade, Stratos, ble lansert i 1936. I annonsen til den porøse melkesjokoladen ble det lagt vekt på at dette var en «heilt annorleis» sjokolade. Sjokoladen blir i dag beskrevet som en lett og luftig sjokolade, grunnet luftboblene som dannes inni sjokoladen i den spesielle produksjonsmetoden.
Den fremgangen Nidar hadde hatt gjennom 1920- og 1930-årene, fikk en brå slutt da Norge ble okkupert 9. april 1940. Råvareimporten stoppet helt opp, og råvarelagrene krympet raskt inn. Sjokolade ble et rasjoneringsprodukt, samtidig som skatten på spisesjokolade ble forhøyet til 60 prosent. I 1942 ble administrasjonen nazifisert etter instruks fra Nasjonal Samling. Året etter stoppet sjokoladeproduksjonen helt opp.
Etter krigen var det tid for gjenreisning av den tradisjonelle sjokoladeproduksjonen. Spisesjokoladen ble derimot ikke frigitt for normalt salg før i 1950. Sjokoladeskatten ble suksessivt økt i løpet av de første etterkrigsårene. Toppen ble nådd i 1950, da skatten på spisesjokolade ble hevet til 150 prosent. Dette medførte lavere salg av sjokolade, og Nidar opprettholdt og utvidet derfor produksjonen av andre husholdningsprodukter som ble etablert under krigen. Blant annet suppeposer, essenser og sauser ble viktige inntektskilder i en periode med vanskelig råvaretilgang, høye priser på kakao og sukker, og en gradvis økende sjokoladeavgift.
Råvarene ble etter hvert mer tilgjengelig, og produksjon og merkeutvalg økte i takt med dette. Produktspekteret ble likevel aldri like stort som i mellomkrigstiden. I 1939 hadde Nidar 230 sjokoladevarianter. I 1950 var dette antallet redusert til 41.
I 1980 fusjonerte Nidar-Erbe i Trondheim med sjokoladefabrikken Bergene i Oslo til A/S Nidar Bergene. Det fusjonerte selskapet ble overtatt av Nora Industrier under navnet Nidar AS i 1987. I dag er Nidar et heleid datterselskap av Orkla ASA og inngikk i Orklakonsernets merkevaredivisjon Orkla Brands. I 2013 ble Orkla Confectionery & Snacks Norge etablert og var en sammenslåing av de tidligere selskapene Nidar, KiMs og Sætre.[4]
Nidars fabrikk ligger på Leangen øst i Trondheim by der all egenproduksjon foregår. Nidar har her et 39 000 kvadratmeter stort produksjonsanlegg/kontorareal. Fabrikken har åtte produksjonslinjer og kan produsere et bredt spekter av godterier. Betydelige investeringer over flere år har gitt mer effektiv produksjon. Kontinuerlig forbedrings- og effektiviseringsarbeid, streng kvalitetskontroll, kompetanseutvikling og offensiv satsing på bedriftskultur, helse, miljø og sikkerhet skal sikre produksjon som er konkurransedyktig på lang sikt. Fabrikken har mottatt Trondheim Kommunes Energisparepris og Norsk Energis Emilpris for sitt arbeid med energisparing.
Foruten sjokolade produserer Nidar også pastiller og andre sukkervarer. Her er en liste over utvalgte produkter med lanseringsår i parentes.
_EXTRA_(Coop)_Sem,_Norway_2017-11-07.jpg)
.jpg)
Dette er Nidars største merker målt i salgsverdi[6]:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
