Nicolai Nielsen

Nicolai Nielsen (også skrevet Niels Nielsen) (1777–1854)^[2] var en dansk-norsk prest, eidsvollsmann og stortingsmann.

Nicolai Nielsen
Født		3. mars 1777[1] Odense Bolbro
Død		10. juli 1854[1] (77 år) Borgund
Beskjeftigelse		Prest, politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1830–1832, Nordre Bergenhus amt, 1830–1832) eidsvollsmann (Nordre Bergenhus amt, 1814–1814)
Barn		Niels Trost Nielsen
Nasjonalitet		Norge Kongeriket Danmark
Nicolai Nielsen på Commons

Minnesmerke på veggen til Borgund kirke

Nielsen ble født i landsbyen Bolbro på Fyn i Danmark, faren hans var smed. Han ble tatt opp som student i 1796 og ble cand. theol. i 1804. Noen år fra 1801 styrte han kystsignalstasjonen på Stevns klint på Sjælland. Fra 1807 var han sogneprest i Vardø. Han giftet seg der med Anna Cathrine Trost, datter av kommandant Hans Jørgen Jacob Trost på Vardøhus festning^[3]. Fra 1812 til 1821 var han sogneprest i Ytre Holmedal i Sunnfjord. Perioden fra 1821 til 1835 var han sogneprest i Eid i Nordfjord, de siste fem år også prost i Nordfjord prosti. Til sist var han sogneprest i Borgund prestegjeld på Sunnmøre, hvor han døde i 1854.

I 1814 var Nielsen utsending fra Nordre Bergenhus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han hørte til selvstendighetspartiet.^[4][5] Han representerte samme amt på Stortinget i 1830, og var da medlem av militærkomiteen.

Nielsen ble valgt etter forslag fra biskop Johan Nordahl Brun, og forslaget skyldes nok at Nielsen hadde holdt en patriotisk preken etter Kielfreden. På Eidsvoll var han imidlertid taus. Hovedhuset på prestegården Bjerga i Fjaler består, selv om mye eksteriøret og interiøret er endret etter Nielsens sin tid.^[6]