From Wikipedia, the free encyclopedia
Harry Gustaf Nicolai Gedda tidligere bokført som Gädda, opprinnelig Harry Gustaf Nikolai Lindberg[14] (født 11. juli 1925 i Stockholm, død 8. januar 2017 i Tolochenaz i den sveitsiske kantonen Vaud[15][16]), var en svensk lyrisk tenor og sangpedagog. Han var kjent som en av de mest allsidige operasangerne på 1900-tallet, for sin gode diksjon og sin tilstedeværelse på scenen blant annet fordi han var storvokst.[17] På scenen behersket han seks språk flytende.[18]
| Nicolai Gedda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Harry Gustaf Nikolai Lindberg 11. juli 1925[1][2][3][4]  Stockholm (Sverige)[5] | ||
| Død | 8. jan. 2017[1][6][7][8] (91 år) Tolochenaz (Vaud, Sveits) | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, musikkpedagog | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Galärvarvskyrkogården | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Litteris et Artibus (1968)
Medaljen för tonkonstens främjande (1976) Ridder av Æreslegionen (2010)[9] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1995)[10] Hovsångare (1965) Svenska grammofonpriset (1987)[11] Kammersangere (1989)[12] Enrico Caruso Award (2007)[13] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Tenor | ||
| Aktive år | 1952– | ||
| Nettsted | http://www.nicolai-gedda.de | ||
| IMDb | IMDb | ||
Nicolai Gedda fødtes utenfor ekteskap i 1925. Geddas mor, Clary Linnéa Lindberg (1906–1993), var svensk og faren, Nikolai Gedda (1904–1976), hadde russisk bakgrunn. Nicolai Gedda vokste opp hos sin tante Olga Gedda og adoptivfaren Mikhail Ustinov (en slektning av den britiske skuespilleren Peter Ustinov) som også var sanger.[19][20] Fra 1928 til 1934 bodde de i Leipzig. De vendte tilbake til Sverige fordi de ville ut av Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre.
Gedda studerte sang for Martin Öhman[21] og for sin adoptivfar, ved Gedda studerte ved Musikhögskolan 1949-1950.[22]
Han debuterte i 1952 som Chapelou i Adolphe Adams «Le Postillon de Lonjumeau» og hadde i 1953 sitt gjennombrudd internasjonalt i Mozarts Don Giovanni på La Scala i Milano.[23] Det var Karajan som sørget for å få ham til Milano.[18] Gedda opptrådte på flere ledende operascener som Covent Garden i London, Metropolitan i New York og Pariseroperaen. Han var særlig populær i Frankrike og var spesialist på fransk opera.[24] En av hans største suksesser internasjonalt var i Berlioz' Benvenuto Cellini.[18]
Hans gjennombrudd på plate kom med EMIs innspilling av Boris Godunov (1952) med Gedda som unge Dimitri. Samme år spilte han inn Bachs Messe i h-moll Herbert von Karajan.[18]
Geddas repertoar omfattet over 50 roller, deriblant i operaer av Mozart, Wagner, Berlioz og Puccini. Gedda snakket flere språk: svensk, russisk, tysk, engelsk, fransk og andre.[25] Gedda spilte inn over 70 plater og samarbeidet med blant annet Maria Callas og Herbert von Karajan.[26]
På senere år hadde han turnéer i Russland og ble mottatt med stående ovasjoner. Ved siden av engasjementene ved de forskjellige operahus sag han i kirker over hele Sverige. Hans selvbiografi fra 1977, Gåvan är inte gratis, ble oversatt til både engelsk og tysk.
Han opptrådte siste gang offentlig i 2005, da han sang i Uspenskijkatedralen.[27]
I 1965 fikk han den svenske hederstittelen hovsångare. I 2010 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.[28]
Nicolai Gedda bodde i den franskspråklige delen av Schweiz. Han er gravlagt i en minnelund på Galärvarvskyrkogården som ligger inne i Galärvarvet nære Vasamuseet på Djurgården i Stockholm kommune.[29]
Ridder av Hederslegionen[30]Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
