Nicolai Andresen

Nicolai Andresen (født 24. september 1781 i Tønder i Sønderjylland, død 18. november 1861 i Christiania) var en norsk kjøpmann og bankier. Han la grunnlaget for Andresens Bank, som etter mange sammenslåinger nå heter Nordea.^[3]

Nicolai Andresen
Født		24. sep. 1781[1][2] Tønder
Død		18. nov. 1861[1][2] (80 år) Christiania
Beskjeftigelse		Bankier, politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1824–1826, Kristiania, 1824–1826) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1818–1820, Kristiania, 1818–1820) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1821–1823, Kristiania, 1821–1823) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1833–1835, Kristiania, 1833–1835) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1836–1838, Kristiania, 1836–1838) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1839–1841, Kristiania, 1839–1841)
Barn		Nicolay August Andresen Johan Henrik Andresen Carl Ferdinand Andresen Jens Peter Andresen Christian Wilhelm Andresen
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Vasaordenen
Nicolai Andresen på Commons

Andresen innvandra til Norge i 1801. Han blei kompanjong i kjøpmann G. F. Hagemanns firma, inntil han i 1809 sjøl blei handelsborger og etablerte egen forretning. Han utvida stadig virksomheten. I 1820 eide han et såpekokeri på Hammersborg, og i 1831 blei han medeier i en gipsornamentfabrikk på Tjuvholmen, en fabrikk som etter hvert også produserte takstein og teglstein. I samband med ei rekke større konkurser i Christiania i 1819–20 fikk Andresen muligheten til å kjøpe seg inn i skip og prøve seg som reder.

I forbindelse med kjøpmannsvirksomheten var det gunstig å drive diskontering av veksler for å finansiere handel. Dette var utgangspunktet for Andresens virke som bankier, noe som i løpet av de to neste generasjonene førte til etablering av Andresens Bank.

Andresen blei valgt til fast stortingsrepresentant i 1824, og han var vararepresentant (suppleant) i 1818, 1821, 1833, 1836 og 1839. Han satt i Christiania bystyre fra 1837 til 1843.

Han var ridder av den svenske Vasaordenen.

Andresen og kona Engel Johanne Christiane Reichborn fikk 11 barn; åtte av disse vokste opp. Alle de seks sønnene fikk framtredende posisjoner:

• Christian Wilhelm Andresen (1811–86) var advokat og høyesterettsassessor;
• Jens Peter Andresen (1818–71) var høyesterettsadvokat og første formann i Den norske Sagførerforening fra 1861;
• Carl Ferdinand Andresen (1824–90) var direktør ved Kongsberg sølvverk;
• Nicolay August Andresen (1812–94) overtok bankiervirksomheten;
• Johan Henrik Andresen (1815–74) overtok kjøpmannvirksomheten;
• Engelhart Andresen (1826–96) dreiv bankiervirksomheten sammen med Nicolay.

Referanser og noter

1. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nicolai_Andresen^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 35^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Banken blei aksjeselskap i 1913. Den fusjonerte med Bergens Kreditbank i 1920, blei lagt ned på 1920-tallet og reetablert i 1928. I 1966 fusjonerte den med Kristiania Folkebank og Realbanken, og 1980 gikk den inn i Kreditkassen, som seinere blei en del av Nordea-konsernet.

Kilder

• Artikkel i Norsk biografisk leksikon, besøkt 2. juli 2013.

Eksterne lenker

• (no) Nicolai Andresen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør