astronaut From Wikipedia, the free encyclopedia
Neil Alden Armstrong (1930–2012) var en amerikansk astronaut og den første personen som gikk på månen. Han var også flyingeniør, tidligere postmann, marineoffiser, rørlegger, testpilot, servitør og universitetsprofessor.
| Neil Armstrong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Neil Alden Armstrong 5. aug. 1930[1][2][3][4]  Wapakoneta[2][5][6] | ||
| Død | 25. aug. 2012[1][7][3][8] (82 år) Cincinnati[9][5][10] Komplikasjoner etter en operasjon | ||
| Beskjeftigelse | United States Naval Aviator, testflyger, universitetslærer, romfarer (1962–1971), flyingeniør | ||
| Utdannet ved | University of Southern California (–1970) (akademisk grad: Master of Science, studieretning: luft- og romfartsteknikk) Purdue University (–1955) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: aeronautikk) USC Viterbi School of Engineering Blume High School Wapakoneta High School | ||
| Ektefelle | Janet Shearon (1956–1994) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Wilmette) Carol Held Knight (1994–2012) | ||
| Far | Stephen Koenig Armstrong | ||
| Mor | Viola Louise Engel | ||
| Barn | Rick Armstrong[11][12][13][14] | ||
| Nasjonalitet | USA[15][16] | ||
| Gravlagt | Atlanterhavet[17] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Phi Delta Theta
Kappa Kappa Psi Purdue All-American Marching Band Boy Scouts of America National Academy of Engineering Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[18] | ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer
Air Medal
Korean Service Medal Distinguished Eagle Scout Award Silver Buffalo Award Presidentens frihetsmedalje (1969) Congressional Space Medal of Honor (1978)[19] Collier Trophy Langley Gold Medal (1999) Sylvanus Thayer Award Eagle Scout Den japanske Kulturordenen (1969) Arthur S. Flemming Award Kongressens gullmedalje National Aviation Hall of Fame (1979)[20] Jugoslavias store stjernes orden Grande médaille d'or des explorations (1970) Cullum-medaljen (1969) Astronaut Hall of Fame NASA Distinguished Service Medal (1970)[21] Hubbard-medaljen (1970) Stjerne på Hollywood Walk of Fame National Defense Service Medal FN-medaljen Den hvite elefants orden Livingstonemedaljen International Space Hall of Fame (1976)[22][23] Washington Award (1980)[24] | ||
| Våpenart | United States Navy | ||
| Militær grad | Lieutenant (junior grade) (9. mai 1953)[25] | ||
| Deltok i | Koreakrigen | ||
| Tjenestegjort ombord på | Apollo 11, Gemini 8 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Neil Armstrong gjorde tjeneste i Koreakrigen som jagerpilot fra hangarskipet USS Essex. Han fløy 78 kampoppdrag[26] i Grumman F9F Panther, og måtte en enkelt gang redde seg med katapultsetet.[27]
Neil Armstrong gikk på Purdue University, som ligger i West Lafayette, Indiana. Mellom 1955 og 1962 var han testpilot ved «National Advisory Committee for Aeronautics High-Speed Flight Station», i dag kjent som NASAs Neil A. Armstrong Flight Research Center. Han loggførte mer enn 900 flyvninger, blant annet med rakettflyet North American X-15. Senere fullførte han sine akademiske studier ved University of Southern California.
Som deltaker i flyvåpenets «Man in Space Soonest», et program for raskest mulig å sende et menneske ut i verdensrommet, og Boeing X-20s romflyprogram, ble Armstrong en del av NASAs astronautkorps i 1962. Han gjorde sin første tur i verdensrommet som fartøysjef på Gemini 8-ferden i 1966. Han ble da NASAs første sivile astronaut som fløy i rommet. På denne turen gjennomførte han sammen med pilot David R. Scott den første sammenkoblingen av to romfartøyer i rommet.[28]
Armstrongs andre og siste romferd var som fartøysjef under Apollo 11-ferden i juli 1969. På denne romferden steg Armstrong og Buzz Aldrin som første mennesker ned på månens overflate og gjennomførte to og en halv time med undersøkelser og utforskning mens Michael Collins ble værende i kretsløp rundt månen i kommandomodulen. Armstrong ble det første mennesket som satte sin fot på månen den 21. juli (20. juli amerikansk tid) 1969 og hvor han uttalte de historiske ordene «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten».[29]
Armstrong døde i Cincinnati, Ohio, den 25. august 2012 i en alder av 82 år som følge av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon.[30]
Gemini 8 – Første sammenkobling av to romfartøyer i rommet.[31]
Apollo 11 – Det første mennesket på Månen.[32]Armstrong var fartøysjef på Gemini 8-ferden da den, sammenkoblet med Agena, begynte å rotere ukontrollerbart. Armstrongs ro og evne til å komme seg ut av den livstruende og farlige situasjonen, var en av grunnene til at han ble valgt til fartøysjef på Apollo 11.
Sammen med blant andre Collins og Aldrin ble Armstrong tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Richard Nixon 18. april 1970. President Jimmy Carter overrakte Armstrong Kongressens æresmedalje for romfart i 1978, og sammen med sitt mannskap fikk han Kongressens gullmedalje i 2009. 14. januar 1993 fikk Armstrong og de to andre astronautene fra Apollo 11-ferden fire plaketter på Hollywood Walk of Fame.[35] I januar 2014 ble NASAs Dryden Flight Research Center omdøpt Neil A. Armstrong Flight Research Center gjennom kongressvedtak H.R.667.[36]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
