Det tredje rikes riksvåpen var riksvåpen for det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig, det vil si i Deutsches Reich fra 1933 til 1938 og i Großdeutsches Reich fra 1938 til 1945. Symbolet viste den tradisjonsrike, tyske «riksørnen», på tysk kalt der Reichsadler. Nazistene formet figuren som en stilisert, heraldisk, flakt ørn i modernisert variant med vanligvis vannrette vinger og klørne omkring en sirkelrund eikeløvskrans med et skråstilt, rettvinklet hakekors i midten.
_alternative_version.svg)
I en forordning høsten 1935, knapt to år etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland, bestemte Adolf Hitler, fører i nazistpartiet NSDAP og rikskansler i landet, at ørneemblemet på partifanen, som hadde blitt valgt som seierstegn for vernetroppene i 1922,[2] skulle innføres som Hoheitszeichen («overhøyhetstegn»[3]) også for den nye staten.[4] Den kunstneriske utformingen av symbolet kunne variere etter bruk. Nazistenes opprinnelige «partiørn» (Parteiadler) og nasjonens «riksørn» skilte seg fra hverandre ved at hodet på partisymbolet vendte mot ørnens venstre vinge (betrakterens høyre side) mens nasjonalørnen vendte hodet mot sin høyre vinge som i tidligere riksvåpen.
Det tredje rikes Reichsadler, også omtalt som Hoheitsadler («høyhetsørn»), erstattet riksvåpenet for Weimarrepublikken 1919–1933, som hadde vært en forenklet variant av de overdådige rikssymbolene i Det tyske keiserriket 1871–1918, der ørnefigurene hadde vingefjær som sprikte ut og nedover.[1] Betegnelsen Reichsadler brukes forøvrig på tysk om ethvert rikes «nasjonale ørnesymbol», men forbindes i utlandet særlig med Tysklands våpenmerke fra 1871 til 1945.
Fram til mai 1945, da naziregimet ble beseiret i andre verdenskrig, kom nazistenes ørnemerke i en mengde formvarianter, ikke minst i den visuelle nazipropagandaen. Emblemet var både partisymbol for nazistiske organisasjoner og heraldisk riksvåpen for landets sivile og militære statsmakt. Etter krigen ble hakekorsørner og andre «anti-konstitusjonelle» symboler forbudt i det todelte Tyskland[5] og flere land.
Bakgrunn og bruk
.jpg)
Ørn som keisersymbol og annet
Mens løver har vært kjennetegn for kongemakt, blant annet inspirert av «Løven av Judas stamme» i Bibelen, har ørner siden antikken særlig representert keiserdømmer.
Ørnen har tradisjonelt stått for udødelighet, mot, vidsyn og styrke, og rovfuglen kan knyttes til grekernes herskergud Zevs og romernes Jupiter.[6][7]
Ørnfigurer som maktsymbol er kjent fra de romerske regimentene som brukte aquila på sine standarter, og fra Bysants der den østromerske keisernes dobbeltørn representerte øst og vest. Dobbeltørnen ble videreført av tysk-romerske keisere, monarker i Østerrike-Ungarn, russiske tsarer og flere.
Også Napoleon den første i Frankrike tok opp forbindelsen til antikken gjennom sin Aigle de drapeau.
I dag har Russland, den russiskortodokse kirken og Albania beholdt dobbeltørn i sine symboler. Det moderne Tyskland har en enkel «forbundsørn» og USA hvithodeørnen, et nasjonalsymbol fra 1780-åra.
«Riksørnen» i tradisjonell, tysk, prøyssisk og østerriksk heraldikk, og i nazistenes versjon, har dermed røtter tilbake til Det tyskromerske riket på 800-tallet og ytterst til den klassiske oldtida.[1]
Det palaiologiske dynasti 1400-tallet
Hertugdømmet Preussen fra 1525
Det østerrikske keiserdømme 1804–1867 og Østerrike-Ungarn 1867–1915
Det tyske keiserrike, offisiell design 1888–1918
Fristaten Preussen 1933–1945. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med over 60 prosent av territorium og befolkning.
Weimarrepublikken 1919–1927
Weimarrepublikken 1928–1935 og «Forbundsørn» (Bundesadler) 1949–
.svg)
.svg)
Nazistenes riksørn
_Obertruppführer,_helmet_(Sturzhelm),_swastika_armlet,_brownshirt,_SA_bugle,_dagger,_Wehrmacht_chaplain_cap,_etc._Lofoten_Krigsminnemuseum,_Norway_2019-05-08_DSC00254.jpg)
Nazistpartiets og statsapparatets hakekorsørn ble svært utbredt i det militært gjennomorganiserte, ensrettede fikk stor spredning i det totalitære diktaturet. Statsapparat og samfunnsliv ble ideologisk ensrettet og organisert etter militært mønster og førerprinsippet. Emblemer, uniformer, faner og andre ytre kjennetegn markerte hierarki, roller og oppgaver. Den overdrevne symbolbruken og teatrale markeringer skulle begeistre massene og forsterke ideen om partiets makt, disiplin og fellesprosjekt. De kommunistske, fascistiske og nazistiske massebevegelsene i mellomkrigstida betraktet folket som viktigere enn enkeltindividet, og brukte propaganda og kultur for å spre ideologien i den politiske samfunnsdebatten og skape forestillingen om et idealsamfunn til fellesskapets beste.
Riks- og partiørnen ble kjennetegn i all statlig styrt virksomhet i det nasjonalsosialistiske Tyskland, både i sivilt byråkrati og militærvesen, og i organisasjonslivet. Sterke håndverkstradisjoner innen heraldikk og grafisk design kombinert med moderne forståelse for kommersiell massekommunikasjon sørget for en profesjonell «grafisk profil» i nasjonalsosialistisk ånd og samtidens formuttrykk.[8][9][10]
Formvarianter og versjoner
Ørnesymboler har siden antikken kommet i et nærmest uendelig antall formvarianter, både store og små, heraldiske, dekorative, grafiske, skulpturelle, monumentale, forseggjorte og stiliserte.
I motsetning til et selskaps logo blir riksvåpen og heraldiske våpenskjold beskrevet med ord, ikke av ett, nøyaktig definert bilde, og nazistenes partiemblem og nasjonalsymbol kom i et uvanlig stort antall stilistisk tilpassede versjoner.[8]Til å begynne med var det ingen definerte regler for nøyaktig utforming, men fra 1936 ble det «ensretting og koordinering» (Gleichschaltung) også av symboler.[11] Det ble da understreket at virksomheter knyttet til den tyske staten skulle ha «riksørn» med nebbet vendt mot betrakterens venstre side (og altså ørnens høyre vinge), mens nebbet på «partiørnen» var rettet mot betrakterens høyre. Unntaket var Wehrmacht, statens militærapparat, som i sympati med det statsbærende nazistpartiet, også fikk ørn som skuet framover. I tillegg skulle nye varianter godkjennes før bruk.[11] Sammenliknet med «riksørnen», hadde «partiørnen» ofte stuttere vinger; det gjelder for eksempel den første ørnen som ble tegnet og antatt som merke for Schutzstaffel (SS), partiets ideologiske eliteavdeling, fra 1927 til 1936 da en art deco-inspirert designvariant med spisse vingetupper overtok.
Medlemmene i nazistpartiets paramilitære særorganisasjoner, og mange offentlig ansatte, bar uniformer med gruppenes egne varianter av det tyske verdighetstegnet. Det gjaldt blant annet die deutsche Wehrmacht, Tysklands militære styrker, som fikk nye ørner med hakekors på uniformsjakker og hodeplagg allerede i 1934.[1]
Eksempler på variert design er ørnemerkene på hodeplagg og uniformsjakker for tyske soldater:
- SS, og seinere det militariserte Waffen-SS, fikk fra 1936 ny ørn med <- og >-formede vingespisser. Merket ble båret på venstre jakkeerme (Ärmeladler, «ermeørn»).
- Soldater og offiserer i hæren (Wehrmacht Heer) bar nasjonalørn med langstrakte, skråklipte vinger og i hvitt eller grått over høyre brystlomme (Brustadler, «brystørn»).
- Mannskaper i marinen (Kriegsmarine) hadde som hæren hakekorsørn over høyre brystlomme, men i gult.
- Flyvåpenet (Luftwaffe) hadde sin egen «flygende» ørnevariant med buede vinger. Den ble båret på jakkebryst, lue og hjelm.
- Politienheter hadde riksørnen i en stor eikekrans på venstre overarm (Polizeiadler, «politiørn»).
Korporal det tyske flyvåpenet med riksørn i Luftwaffes karakteristiske «flygende» design på uniformsjakke og lue. Fra Finnmark i september 1943.
Waffen-SS-uniform for frontkjemper i Regiment Nordland med SS' «høyhetstegn» med spisse vinger på venstre jakkeerme og på skilua.
Pokalformet porselensvase med nasjonal riksørn for det tyske ordenspoitiet Ordnungspolizei (ORPO) utstilt i Justismuseet i Trondheim.[12] Samme politiemblem sees brodert på uniformen bak.
Nazistisk riksørn (med hodet vendt mot venstre) på emaljeskilt for Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete Dienstelle Trondheim, det tyske rikskommissariatets avdelingskontor i Stiftsgården i Trondheim, funnet i [[Nidelva (Trøndelag)|]] av Vitenskapsmuseets marinarkeologer 2009.[13]
Brodert riksørn på Josef Terbovens embetsuniform. Terboven var rikskommissær i Norge under krigen og bar tysk diplomatuniform.
Tysk ørn hentet fra Z2 «Georg Thiele», en jager i Kriegsmarine rent på land 13. april 1940 under det andre sjøslaget ved Narvik.
Quislings praktutgave av Hitlers Min kamp var dekorert med tysk riksørn.
.jpg)
Etter krigen
Etter krigen beholdt Vest-Tyskland ørnen i riksvåpenet, men fjernet hakekorset. Den nye forbundsrepublikken gikk tilbake til weimartidas forenklede ørn fra 1927 og kalte symbolet Bundesadler («forbundsørn»). Statssymbolet kom i bruk fra 1950.[14]
Rehabilitert statsørn
Like etter krigen fikk billedhoggeren Stinius Fredriksen oppdraget å utforme et norsk-russisk krigsmonument over Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark oktober 1944.[15][16] Han modellerte en statue av en sovjetrussisk soldat som tråkker på en beseiret, tysk ørn. I 1951, året før «Frigjøringsmonumentet» skulle reises i Kirkenes, ble imidlertid ørnefiguren slipt vekk fra bronseavstøpningen. Den nye forbundsrepublikken Tyskland hadde beholdt ørnesymbolet i riksvåpenet, riktignok i en annen utforming, og den kalde krigen hadde forandret forholdet mellom det kommunistiske Sovjetunionen og Norge, som var alliert med Vest-Tyskland og de andre vestmaktene. Ørnesymbolikken ble derfor oppfattet som unødig krigersk og antitysk. «Russemonumentet» på Haganes ble avduket uten ørn 8. juni 1952.
Nynazistisk symbol
Naziørnen brukes fortsatt som merke av nynazister og andre, for eksempel i tungmetall-miljøer[17] og i motorsykkelgjenger, både som ideologisk markør, provoserende dekor og i propaganda.[18][19] Hakekorset, som er det mest kjente nazisymbolet og forbudt flere steder, er ofte fjernet fra våpenmerket og byttet ut med andre symboler som forbindes med tysk historie og naziregimet, for eksempel jernkors eller «svart sol» (Schwarze Sonne), et grafisk tegn som kan tolkes som et tolvarmet hakekors eller tolv SS-runer i ring.[20]
Samlerobjekt
Nazistene anså propaganda som avgjørende i den ideologiske skoleringen, og masseproduserte en enorm mengde gjenstander som i ettertid er blitt samlerobjekter. Salg av «naziminner» er omstridt, og fortsatt forbudt i Tyskland, Østerrike og Frankrike.[trenger referanse] Handelen i det internasjonale markedet skjer ofte via nettet mellom kjøpere og selgere i Europa, Russland og USA.
Fascinasjonen for militæreffekter knyttet til perioden kan skyldes den store historiske interessen for andre verdenskrig generelt og militarismen da.[trenger referanse] Allierte soldater brakte også ofte hjem merker og ting som krigstrofeer fra kampene mot tyskerne i Europa. I tillegg har Nazi-Tysklands rolle som ondskapsfull fiende i den klisjépregede populærkulturen etter krigen, gitt gjenstander og symboler en ikonisk ladning.[trenger referanse] Også mange nynazister svermer for nazistisk ikonografi.
Se også
- Tysklands riksvåpen
- Tysklands flagg 1933-1945
- Ørn (symbol)
- Hakekors, gammelt symbol tatt i bruk av tyske nazister fra 1920
- Totenkopf, tysk militært hodeskallesymbol
- Nasjonalsosialistisk kunst
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
