Inngangen til Natzweiler. Søylen i bakgrunnen er minnemonumentetOversiktsbilde fra Natzweiler viser tydelig hvordan brakkene ligger på forskjellige nivå og at leiren ligger høytKommandantboligen som lå ca. 200 meter fra leiren
Driften av leiren
Natzweiler-Struthof var i bruk fra 21. mai1941 til begynnelsen av september 1944, da SS evakuerte leiren. Leiren ble frigjort av amerikanske styrker 23. november1944. Totalt var det de tre årene leiren var i drift internert ca. 40000 fanger med opprinnelse fra mange land, bl.a. Polen, Sovjetunionen, Nederland, Norge, Frankrike og Tyskland. Det var en leir for Nacht und Nebel-fanger, ofte fra motstandsbevegelsen i okkuperte land. Meningen var at fangene skulle gå under p.g.a. hardt arbeid og dårlige forhold, uten at slektninger eller andre fikk rede på deres skjebne. Dette var i hovedsak en arbeidsleir, men det var også gasskammer og krematorium i drift i leiren, selv om disse ikke ble brukt til massedrap.
Hardt arbeid, mangelfull ernæring og mishandling av SS-vaktene resulterte i at rundt 25000 omkom i leiren.
Norske fanger i leiren
Av de rundt 500 norske Natzweiler-fangene omkom omtrent halvparten.[1] En komplett oversikt over norske fanger i Natzweiler finnes på .
Blant kjente norske fanger i Natzweiler-Struthof var
Av nordmennene som satt i fangenskap i leiren hadde de fleste sitt bosted i Agder-fylkene, Oslo eller Bergen[2].
Aust-Agder var fylket med den største andelen av sine innbyggere innom leiren (ca. 1 fange per. 1000 innbyggere), etterfulgt av Vest-Agder (ca. 0,5), Bergen (ca. 0,45) og Oslo (ca. 0,4). I enkelte Aust-Agder-kommuner var tallene mye høyere, og i kommunene Høvåg, Evje og Birkenes var det samme tallet over 4. I Vestre Moland var tallet så høyt som rundt 6,6. I Birkenes døde mellom 0,3 og 0,4% av kommunens befolkning i leiren bare fra romjulen 1943 til juli 1944.[3][2]
Ettermæle
De fleste fangene som ankom Natzweiler var politisk engasjerte, og kom fra store deler av Europa. Mangelen på selv den mest grunnleggende menneskelige verdighet, men også solidariteten som oppsto på tvers av nasjonalitetene var for mange overlevende en pådriver for videre politisk engasjement. Mange av de overlevde sitt opphold ble senere pådrivere for europeisk integrasjon, deriblant Trygve Bratteli, Boris Pahor og Robert Krieps.[4]
Rettsoppgjøret etter krigen
Kommandanten Fritz Hartjenstein døde i fengsel før dødsstraffen som var avsagt mot ham ble fullbyrdet. De to andre dødsdommene ble fullbyrdet ved hengning 11. oktober1946.
De tiltalte var:
Franz Berg: Dømt til døden (henrettet)
Kurt Geigling: 10 års fengsel
Fritz Hartjenstein (kommandant): Dømt til døden (Død i fengsel før dommen ble fullbyrdet)
Josef Muth: 15 års fengsel
Peter Straub: Dømt til døden (henrettet)
Magnus Wochner: 10 års fengsel
Nils Onsrud vitnet i Natzweiler-prosessen som en av de få overlevende. Vitneprovet varte i tre og en halv time.
