National Museum of African American History and Culture
From Wikipedia, the free encyclopedia
National Museum of African American History and Culture (NMAAHC) er et museum ved Smithsonian Institution ved National Mall i Washington, D.C. i USA. Museet ble etablert desember 2003 og åpnet i september 2016 med en seremoni ledet av president Barack Obama. Ideen om å etablere et føderalt museum for afroamerikansk historie og kultur kan føres tilbake til 1915, men ikke før på 1970-tallet oppsto et press for å opprette en slik organisasjon. Museet ble autorisert i 2003. I 2006 fant man en eiendom, og i 2009 ble et forslag til bygningsdesign sendt inn av Freelon Group/Adjaye Associates/Davis Brody Bond valgt.
| National Museum of African American History and Culture | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Plassering | National Mall[1][2] | ||
| Arkitekt | David Adjaye, Phil Freelon | ||
| Leder | Spencer R. Crew (2019–2020) (verv eller stilling: interim director)[3] Kevin Young (2021–)[4] | ||
| Etablert | 16. des. 2003 | ||
| Åpnet | 24. september 2016[5] | ||
 National Museum of African American History and Culture 38°53′28″N 77°01′58″V | |||
| Adresse | 1400 Constitution Ave NW, Washington, DC 20560 | ||
| Nettsted | https://nmaahc.si.edu/ | ||
Byggingen begynte i 2012, og museet ble fullført i 2016.
NMAAHC er verdens største museum viet til afroamerikansk historie og kultur.[6]
I museets første hele driftsår ble det rangert som det fjerde mest besøkte Smithsonian-museet. Museet har mer enn 40 000 gjenstander i samlingen og ca. 3500 av disse er utstilte. Bygningen er på 33 000 m² fordelt over 10 etasjer (fem over og fem under bakken). Museets utstillinger har fått mye ros fra kritikere.
Museets grunnstein ble lagt ned 22. februar 2012. [7][8] President Barack Obama og museumsdirektør Lonnie Bunch holdt taler under seremonien.[7] Skuespilleren Phylicia Rashād var seremonimester, og det ble framført musikk- og dikt av Denyce Graves, Thomas Hampson og Heritage Signature Chorale.[7]
NAAMHC er det dypeste museet på National Mall. Det ble gravd 24 meter ned for å legge fundamentet.[9] Kranselaget fant sted i oktober 2014. [10]
Samme måneden annonserte Smithsonian at National Museum of African American History and Culture hadde fått 162 millioner dollar i gaver, mens de totale byggekostnadene var på 250 millioner. For å støtte innsamlingen av midler sa Smithsonian at de ville bidra med en del av det som manglet for å få bygningen ferdig.[11]
Bygningskroppen sto ferdig med glass i vindusåpningene, 14. april 2015. Samme dag kunne monteringen av de 3600 bronsefargede panelene utvendig begynne.[10]
Ava DuVernay fikk i oppdrag å lage en film til museets åpning 24. september 2016. Denne filmen, August 28: A Day in the Life of a People (2016), skildrer seks viktige hendelser i afroamerikansk historie; alle fant sted på datoen 28. august. [12] Filmen er 22 minutter lang og har opptredener av Lupita Nyong'o, Don Cheadle, Regina King, David Oyelowo, Angela Bassett, Michael Ealy, Gugu Mbatha-Raw, André Holland og Glynn Turman. Filmen viser den engelske kong Vilhelm IV som godtar UK Slavery Abolition Act i 1833, lynsjinga av 14 år gamle Emmett Till i Mississippi 1955, utgivelsen av den fyrste Motown-låten som nådde toppen av hitlista; «Please Mr. Postman» av The Marvellettes, Martin Luther King Jr.'s tale «I Have a Dream» i 1963, orkanen Hurricane Katrina i 2005 og kvelden da daværende senator Barack Obama tok imot demokratenes nominasjon til å bli president ved Democratic National Convention 2008.
24. september 2016 åpnet president Barack Obama formelt det nye museet sammen med fire generasjoner av familien Bonner, fra 99 år gamle Ruth Bonner, som var datter av en rømt slave, til oldebarnet hennes, Christine. Sammen med Obama ringte Ruth og familien hennes i klokka Freedom Bell for å åpne museet. [13] [14][lower-alpha 1]
Klokka kom fra den første baptistkirken stiftet av og for afroamerikanere i 1776 i Williamsburg i Virginia,[15] som på den tiden hadde forbud for svarte mot å samles eller preke.[16][13][14][lower-alpha 2]
Museet hadde rekordhøye besøkstall helt fra åpningen.
.jpg)
Før 1900-tallet
- Flere gjenstander fra slaveskipet «São José Paquete Africa» som forliste utenfor kysten av Sør-Afrika og ble arkeologisk undersøkt i 2015. Vraket tilhører sørafrikanske Iziko Museums, og gjenstandene er på langtidslån til NMAAHC. [18][19]
- Gjenstander som tilhørte Harriet Tubman, bl.a. bestikk, salmebok og et sjal av lin og silke som hun fikk i gave av dronning Victoria av Storbritannia. I tillegg kommer et fotografi av Tubman, og tre postkort med bilde fra begravelsen i 1913. [20]
- Ashley's Sack, en brodert matpose fra midt på 1800-tallet. Gave fra en slavemor, Rose, til hennes ni år gamle datter, Ashley, da Ashley ble solgt vekk.[21]
- Et merke fra 1850, brukt av en afroamerikaner i Charleston i Sør-Carolina, som viste at brukeren var en slave.[22]
- Fot- og håndjern fra Sørstatene (Deep South) brukt før 1860.[22]
- Klær brukt av afroamerikanske slaver.[23]
- Et hjem fra Poolesville, Maryland fra 1874. Boligen ble bygd av familien Jones, som var frigitte slaver. Jones-familien skapte senere en bosetting for svarte i nærheten.[22]
- En bibel som tilhørte Nat Turner, som ledet et slaveopprør i Virginia i 1831.[24][25]
- Et brev av Toussaint L'Ouverture, lederen for den haitiske revolusjonen og slaveopprøret i 1791.[22]
- En pengeboks brukt av Richard Allen, grunnleggeren av African Methodist Episcopal Church.[26]
- Historiske gjenstander fra svarte katolske samfunn, blant annet St. Augustine Church og Sisters of the Holy Family i New Orleans.[26]
- En slavehytte fra Edisto Island i Sør-Carolina. Flyttet til museet og rekonstruert der.
1900- og 2000-tallet
- En jernbanevogn fra Chattanooga i Tennessee, brukt av afroamerikanske passasjerer i Jim Crow-tiden. Pete Claussen og Gulf & Ohio Railways (selskapet han grunnla i 1985) donerte over 222 000 dollar til å restaurere vogna, som ble bygd av Pullman Company i 1922.[27]
- Skrivebordet til Robert Sengstacke Abbott, redaktør for Chicago Defender, en afroamerikansk avis grunnlagt i 1905.[28]
- En segregert drikkefontene fra Jim Crow-tiden med skiltet «colored», det vil si bare for «fargede».[22]
- Kjoler og andre klær av motedesigneren Ann Lowe. Lowe designet klær for Du Pont-familien, Roosevelt-familien og Rockefeller-familien. Hun laget også klær for den rike etikette-eksperten og sosietetskvinna Emily Post og familien hennes, og laget bryllupskjolen til Jacqueline Bouvier til hennes bryllup med John F. Kennedy i 1953.[23]
- Gjenskaping av en del av Mae's Millinery Shop, en hattebutikk åpnet av Mae Reeves i 1942, et av de første bedriftene i Philadelphia med en afroamerikansk kvinne som eier.[29]
- Purple Heart-medaljen og bagasjekassen til James L. McCullin, et medlem av Tuskegee Airmen.[28]
- Et PT-13D Stearman biplan brukt som treningsfly av United States Army Air Forces, og brukt i 1944 til å trene medlemmer av Tuskegee Airmen.[30]
- Et skilt fra en buss i Nashville i Tennessee fra Jim Crow-tiden som viser hvilke seter som er for «fargede».[22]
- Et vakttårn og en celle fra Louisiana State Penitentiary (Angola) kjent på 1900-tallet som et grusomt, voldelig fengsel der afroamerikanske fanger ble behandlet verre enn slaver. NMAAHC-kuratoren Paul Gardullo sa at dette dokumenterte hvordan holdningene til slaveri ble overført til fengselssystemet i Deep South. Museumsdirektør Lonnie Bunch sa at selv om en del forskere var bekymret for at disse gjenstandene ville være kontroversielle, var oppgaven til museet å fortelle om afroamerikanske opplevelser. Vakttårnet er del av en utstilling om segregering, mens cellen er del av en utstilling om steder. Begge er fra Camp A, den eldste delen av fengselet. Cellen ble bygd på et tidligere slavekvarter.[31]
- En spesiallaget King Super 20 altsaksofon som Charlie Parker spilte inn på fra 1947 til han døde i 1955. [32][33][34]
- Allan Rohan Crite sitt maleri Stations of the Cross (1947)[26]
- David Driskell sitt verk Behold Thy Son (1956)[26]
- Kista med glasslokk som ble brukt til å vise og gravlegge liket av 14 år gamle Emmett Till, som var offer for rasistisk motivert tortur og drap i Mississippi. Emmett Tills død var en katalysator for borgerrettsbevegelsen.[35][36]
- Kjolen Rosa Parks var i ferd med å sy den dagen hun ble arrestert for å nekte å gi setet sitt til en hvit mann på en buss i Montgomery i Alabama 1. desember 1955. Dette førte til bussboikotten i Montgomery, og hennes oppførsel var et av de første eksemplene på sivil ulydighet i borgerrettsbevegelsen.[23]
- En Selmer-trompet som tilhørte jazzmusikeren Louis Armstrong.[22]
- Boksehanskene til Muhammad Ali.[36]
- Hodevern brukt av Cassius Clay (senere kjent som Muhammad Ali).[28]
- En kjole som tilhørte sangeren og skuespilleren Pearl Bailey.[23]
- Cape og jumpsuit som tilhørte soulsangeren James Brown.[22]
- Moog-synthesizeren og MPC-beatmaskinen brukt av hip-hop-produsenten J Dilla.[37]
- Kokkejakke brukt av Leah Chase, en kokk fra New Orleans kjent som «Queen of Creole Cuisine».[38]
- «Mothership», en skulptur på av aluminum og akrylglass skapt av funksangeren George Clinton og brukt under opptredenene til hans band Parliament og Funkadelic. Den opprinnelige Mothership-skulpturen ble kastet i 1983; dette er en erstatning laget av Clinton på midten av 1990-talet og brukt i rundt fem år.[39]
- Kostymer laget av Geoffrey Holder til musikalen The Wiz fra 1976 (etter L. Frank Baum sin bok The Wonderful Wizard of Oz).[23] Kostymene vant Tony-prisen for beste kostymedesign, mens stykket vant prisen for beste musikal og holder-vann-prisen for beste musikalregi.
- En rød Cadillac-kabriolet som tilhørte rock and roll-sangeren Chuck Berry.[28]
- Forsterker, høyttaler og turntable brukt av Tony Crush eller DJ Tony Tone fra Cold Crush Brothers.[28]
- Flere malerier og terrakottaskulpturer fra Barnett-Aden Collection, donert av BET-grunnleggeren Robert L. Johnson.[40][lower-alpha 3]
- Turnutstyr brukt av OL-vinneren Gabby Douglas under Sommer-OL 2012. Douglas var den første afroamerikaneren, og den første ikke-hvite noensinne, til å vinne mangekamp i turn for kvinner. Hun var også den første amerikanske turneren som vant både lag- og individuelt gull i samme OL.[47]
- Håndjern brukt av politi i Cambridge i Massachusetts til å arrestere den afroamerikanske professoren ved Harvard University Henry Louis Gates Jr. i 2009, for å prøve å komme seg inn i sitt eget hjem.[31]
- Hip Hop Smithsonian, en samling fotografier av hiphop-artister samlet av Bill Adler.
- Valgkampkontoret fra Barack Obamas presidentkampanje i 2008 fra Falls Church i Virginia.[48]
- Et par håndmalte joggesko med tittelen Obama 08 av kunstneren Van Taylor Monroe.
- Basketball-spilleren Kobe Bryants drakt som han brukte under NBA-finalen i 2008, året han ble utnevnt til MVP. Bryant og hans kone Vanessa var også bidragsytere til museet.[49]
Lonnie Bunch III var museets direktør fra planleggingsstadiet. Han ble utnevnt i 2005 og hadde ansvar for gjenstandssamlingene, vandreutstillinger, planlegging og konstruksjon. 28. mai 2019 ble Bunch sekretær for Smithsonian Institution. Han ble den første afroamerikanske lederen for institusjonen. Den foreløpige direktøren av NMAAHC var historieprofessoren Spencer Crew.[50] Dikteren og professoren Kevin Young ble utnevnt til direktør i september 2020.
Sweet Home Café er en kafeteria med plass til 400[51] som ligger inne i National Museum of African American History and Culture.[38] Den drives av Restaurant Associates i samarbeid med Thompson Hospitality.[51][38] Kurator ved NMAAHC, Joanne Hyppolite, har tilsyn med restauranten i tillegg til utstillingene om mat og matstell ved museet.[52] Kafeteriaen åpnet 24. september 2016.[51] Den kom til semifinalen for Best New Restaurant ved James Beard Award i 2017.[53]
Under utformingen av museet var Smithsonian påvirket av Mitsitam Café ved National Museum of the American Indian.[52] Denne kafeteriaen var utviklet for å gjøre museumsgjestene kjent med mattradisjonene til amerikanske urfolk. Mitsitam Café var både populær og vant kulinariske priser,[54] i tillegg til å være lønnsom. Matforskeren Jessica B. Harris forsket på afroamerikansk matskikk fra kolonitiden til samtid, og la fram en ide om ulike stasjoner som kunne representere ulike tradisjoner.[38] Albert Lukas, en kokk ved Sweet Home Café, reiste rundt i USA i to år for å finne oppskrifter og intervjue både profesjonelle kokker og folk med erfaring i å lage mat hjemme.[38] En komité av kokker, kuratorer og historikere brukte enda to år på å utarbeide konseptet, designet og menyen til spisestedet.[52] Den endelige menyen ble utformet ikke bare for å vise de ulike typer mat afroamerikanere har spist i ulike regioner og til ulike tider, men også for å vise påvirkningen afroamerikanere har hatt på amerikansk matlaging, både hjemme og innen haute cuisine.[54]
.jpg)
- Ruth Bonner var datter av Elijah B. Odom fra Mississippi, en rømt slave som levde i tidsperiodene som Reconstruction og den senare segregeringstida.[14]
- Minst 17 kyrkjer i USA ringte med klokkene sine på tidspunktet då museet opna.[17]
- Kunstsamlinga Barnett-Aden dokumenterte afroamerikansk kultur, historie og levesett frå 1800 til 1972. Alle verka i samlinga er laga av afroamerikanarar. Samlinga blei laga av dr. James V. Herring, ein kunstprofessor ved Howard University, og Alonzo J. Aden, den fyrste kuratoren ved Howard University sitt Gallery of Art.[41] Aden grunnla Barnett-Aden Gallery (med navn etter mora, Naomi Barnett Aden)[42] i okober 1943,[43] og bygde opp samlinga saman med Herring.[41] Aden døydde brått 13. oktober 1961,[44] og Herring 29. mai 1969.[45] Samlingen ble delt i tre, men det meste gikk til en venn av Aden, Adolphus Ealey.[46] National Museum of African American Art i Florida kjøpte Ealeys del i 1989, og Johnson kjøpte samlingen i 1997 etter at museet gjekk konkurs.[41]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
