NEP

Novaja ekonomitsjeskaja politika, NEP (russisk: новая экономическая политика, НЭП; norsk: «Ny økonomisk politikk») betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme.

NEP erstattet krigskommunismen, og ble innført av Vladimir Lenin, som uttalte at «Vi er ikke siviliserte nok for sosialismen». Det ble fremmet av Lenin i 1921 som et midlertidig virkemiddel, og i 1922 karakteriserte han NEP som et økonomisk system som kunne inkludere «et fritt marked og kapitalisme, begge underlagt statlig kontroll.»^[1]

NEP delvis tilbakekalt og opphevet den fullstendige nasjonaliseringen av industrien og innførte et system med blandingsøkonomi, som tillot privat næringsvirksomhet og handel i en viss skala,^[2] selv om staten fortsatt eide og kontrollerte utenlandshandelen, tungindustrien og finansbransjen, inkludert bankene.^[3] Det ble også tillatt for private å leie inn arbeidskraft, og bønder kunne selge varene sine til hvem de ville. I denne perioden blomstret også ytringsfriheten og kultur.

NEP var ment å være en midlertidig ordning, men ble raskt upopulær blant mer ortodokse marxister. I 1928 ble ordningen opphevet av Josef Stalin, og ble etterfulgt av femårsplanen som innebar planøkonomi og hard industrialisering.

Referanser

1. Lenin, V.I. (12. januar 1922): «The Role and Functions of the Trade Unions under the New Economic Policy», LCW, 33, s. 184., Decision Of The C.C., R.C.P.(B.). Publisert i Pravda nr. 12, 17. januar 1922; Lenin's Collected Works, 2. engelske utg., Progress Publishers, Moskva 1973, først trykt i 1965, bind 33 (PDF), s. 186–196
2. Kenez, Peter (2006): A History of the Soviet Union from the Beginning to the End. Cambridge: Cambridge University Press. s. 47–48.
3. Ellis, Elisabeth Gaynor; Anthony Esler (2007): «Revolution and Civil War in Russia», World History; The Modern Era. Boston: Pearson Prentice Hall, ISBN 0-13-129973-5, s. 483.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.