Trygdeskandalen, også kalt NAV-skandalen, var en rettspolitisk affære i Norge som kom for dagen i 2019. Det antas (per januar 2020) at minst 80 personer ble uriktig dømt for trygdesvindel, og at minst 2 400 trygdemottakere urettmessig hadde fått krav om tilbakebetaling. Dette skyldtes at Stortinget, domstolene og forvaltningen hadde tolket EØS-regelverket feil.[1][2][3]
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Saken gjaldt personer som hadde mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger mens de oppholdt seg i andre land i EØS-området. NAV stilte krav om at mottakere av disse ytelsene måtte oppholde seg på norsk jord. Dette var i strid med EØS-avtalen som slår fast at det er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS. Kort sagt kan alle bevege seg fritt innenfor EØS-området. Samtlige statsmakter, det vil si Stortinget, domstolene, og en rekke organer i forvaltningen hadde hatt en uriktig oppfatning av reglene.
Reglene hadde vært tolket feil siden innføring av et nytt EU-regelverk i 2012 og etter ESA-president Bente Angell-Hansens oppfatning allerede fra da EØS-avtalen ble innført i 1994.[4] Alle sakene tilbake til 2012 ble gjennomgått.[5][6]
Det ble i november 2019 nedsatt et granskningsutvalg under ledelse av professor Finn Arnesen. 4. august 2020 la granskingsutvalget frem sin sluttrapport kalt «Blindsonen». Rapporten viste at det hadde skjedd en systemisk svikt ved behandlingen av regler og enkeltsaker.
Offentliggjøringen av saken
Affæren ble offentliggjort 28. oktober 2019 på en pressekonferanse med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch.[7][8] Hauglie varslet at hun ville iverksette en ekstern gjennomgang for å granske hvordan EØS-regler kan ha blitt praktisert feil siden 2012.[9] Trygderetten kunngjorde at alle saker som kunne berøre artikkel 21 i trygdeforordningen (883/2004) ville bli gjennomgått.[10] Forordningen har som generelt utgangspunkt at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.[11] Den ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning av 1. juli 2011.
Setteriksadvokat
Da Jørn Maurud tiltrådte som ny riksadvokat 1. november 2019 erklærte han seg inhabil på grunn av sitt samboerskap med tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som var ansvarlig statsråd da trygdeforordningen som NAV skal ha tolket og praktisert feil trådte i kraft i juni 2012.[12] Maurud opplyste at hans ugildhet innebar at også de øvrige ansatte ved Riksadvokatembetet var inhabile, jf. straffeprosessloven § 60 annet ledd, og la til grunn at Justis- og beredskapsdepartementet ville oppnevne en setteriksadvokat.[13] Henry John Mæland ble 8. november 2019 utnevnt til setteriksadvokat i saken.[14] Det midlertidige riksadvokatembedet fikk kontorsted i Bergen, tilknyttet Hordaland politidistrikt, og en egen stab.[15]
Stortingets behandling
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite avholdt 9. og 10. januar 2020 en høring om arbeids- og sosialministerens redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.[16]
Granskingsutvalg
Oppnevning 8. november
Kongen i statsråd oppnevnte 8. november 2019 et granskningsutvalg for denne saken. Professor i europarett ved universitetet i Oslo, Finn Arnesen, ble oppnevnt som utvalgets leder. Som medlemmer av utvalget ble advokat Karin Fløistad, professor Jens Edvin Andreassen Skoghøy, avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal, advokat Kristin Bugge Midthjell, Per Sanderud og brukerombud Barbro Wærnes oppnevnt. Utvalget fikk 1. juni 2020 som frist for sin utredning.[17] En egen lov sikrer at enhver uten hinder av taushetsplikt kan gi granskingsutvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.[18]
Jens Edvin A. Skoghøy ble fritatt for vervet fordi han hadde søkt stilling som dommer i Høyesterett. Etter Skoghøys fratreden ble Asbjørn Strandbakken oppnevnt som medlem i utvalget med virkning fra 1. mars 2020.[19]
Delrapport
Granskingsutvalget avla 4. mars 2020 en delrapport i saken. Utvalget ga uttrykk for at det støttet hovedkonklusjonen fra høsten 2019, om at EØS-retten gir rett til såkalt sykepengeeksport. Staten har rett til å kreve søknad før man reiser, men søknad kan ikke avslås uten et EØS-rettslig holdbart grunnlag. Utvalget ga uttrykk for at måten det norske søknadsregimet hadde vært praktisert på ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til de grunnleggende rettigheter i EØS-retten. Utvalget var ikke enig i Karl Arne Utgårds syn om at arbeidsavklaringspenger frem til 2018 overhodet ikke falt inn under trygdeforordningen.[20][19]
Sluttrapport
Granskingsutvalget fremla 4. august 2020 sluttrapporten NOU 2020: 9 Blindsonen — Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området.[21] Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen bekreftet at rapporten viste systemsvikt ved behandling av trygdereglene.[22]
Klagenemnd
I april 2020 oppnevnte regjeringen en nemnd til å behandle klagesaker i forbindelse med feilbehandling av EØS-saker i NAV. Nemnda har tre medlemmer, som alle er jurister:
- Bjarte Askeland
- Lene Knapstad
- Christian Lundin
Nemndas mandat var å behandle klager på avslag på krav om erstatning fra NAV, samt klager på utmåling av tilkjent erstatning.[23]
Høyesterettsavgjørelse i 2021
Norges Høyesterett avsa en dom i 2021 som la til grunn at NAVs praktisering av reglene hadde vært i strid med EØS-regelverket både før og etter 2012. I sakene etter 2012 hadde regelverket vært feilpraktisert fordi den nye trygdeforordningen som kom i 2012 ga anledning til å motta de aktuelle ytelsene ved opphold i andre EU-/EØS-stater. Sakene før 2012 hadde vært feilpraktisert fordi også selve EØS-avtalen ga adgang til å ta med ytelsene til andre EU/EØS-stater. I 2021 behandlet Høyesterett i storkammer en av straffesakene om spørsmålet på nytt, og fastslo da blant annet at:[3]
Straff er samfunnets strengeste reaksjon mot lovbrudd, og domstolene har et selvstendig ansvar for å påse at det foreligger rettslig grunnlag for straffansvar. I dette tilfellet må det erkjennes at de rettsikkerhetsgarantiene som skulle sikres ved domstolsbehandlingen av As sak, ikke fungerte godt nok når feilen i lovanvendelsen ikke ble fanget opp, heller ikke ved Høyesteretts behandling av saken i 2017.
Saken gjaldt en gjenåpnet straffesak om trygdebedrageri hvor tiltalte hadde blitt dømt for å ha fortiet at han oppholdt seg i Italia uten godkjenning fra NAV i perioder mens han mottok arbeidsavklaringspenger. Spørsmålet var om domfellelsen var uriktig fordi folketrygdlovens vilkår om opphold i Norge var i strid med EØS-regelverket. Domfelte var opprinnelig blitt dømt til fengsel i de tre rettsinstansene tingretten, lagmannsretten og Høyesterett, men ble frifunnet av Høyesterett da saken ble behandlet på nytt i 2021.[3]
23. februar 2023 ble det kjent at NAV måtte endre sin praktisering av reglene om barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslig mor eller far på grunnlag av en avgjørelse i EFTA-domstolen. NAV hadde praktisert regelverket feilaktig siden 1994.[24]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
