Muldvarpfamilien (Talpidae), også kalt muldvarper eller moldvarper, er en familie av insektetere. Familien omfatter grupper som muldvarper, stjernemuldvarper, spissmusmuldvarper og desmaner. Mange har et gravende (fossorialt) levevis, men noen arter er halvveis gravende, overflatelevende eller halvakvatiske. Familien har ingen representanter i Norge, men muldvarp (Talpa europaea) finnes i Danmark og det sørlige Sverige.
| Muldvarpfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Muldvarp, Talpa europaea
| |||
| Nomenklatur | |||
| Talpidae Fischer von Waldheim, 1817 | |||
| Synonymi | |||
| Soricomorpha, Desmaninae, Myaladae, Myogalidae, Myogalina, Scalopidae, Talpinorum | |||
| Populærnavn | |||
| Muldvarpfamilien, muldvarper, moldvarper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Insektetere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 41[1] | ||
| Habitat: | terrestrisk, fossorial, semi-akvatisk | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika, Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Beskrivelse
Muldvarper har en langstrakt og sylindrisk kropp, lang og spiss snute med svært følsomme værhår, små eller nærmest fraværende ører, korte, men kraftfulle ben og myk eller semi-myk pels. Fargen er som oftest svart eller mørk brun. Fossoriale arter har kort hale og artene er ofte sparsomt behåret. Behåringen er dessuten svært følsom og hjelper dyra med orienteringen. Hos semi-fossoriale (moskusmus) og semi-akvatiske (desmanrotter) er halen lengre, og hos sistnevnte gjerne også flattrykt.[2]
Muldvarper har fossoriale preferanser og adapsjon for graving, inkludert kraftige klør på framlabbene. Artene måler 3-22 cm og veier omkring 9–170 g, men størrelsen varierer med arten. Øynene er små og synet lite utviklet. Noen arter er blinde og hørselen ofte sterkt redusert, noe artene har kompensert med usedvanlig god følsomhet og svært god luktesans.[2]
Atferd
Artene lever hovedsakelig av virvelløse dyr, særlig meitemark. De graver ut omfattende tunnelsystemer i bakken og lever i stor grad av dyr som faller inn i disse tunnelene, som virker som naturlige feller.
Det er kjent at europeisk muldvarp (Talpa europaea) har evnen til å paralysere byttedyr med bittet sitt, så de kan lagres levende og etes senere. Bittet er nemlig mildt giftig, men ufarlig for mennesker og andre større dyr. Paralysen forårsakes trolig av BLTX-toksinet, som også finnes hos noen spissmusarter og furespissmus. Det er mistanke om at flere arter av muldvarper kan ha lignende egenskaper, men dette er fortsatt ikke avklart.[3] Europeisk muldvarp inngår imidlertid i en fåtallig, men meget eksklusiv og primitiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr.
Noen arter lever delvis i vann og leter etter mat der, for eksempel desmaner og stjernemuldvarp.
Økonomisk betydning
Muldvarper blir gjerne betraktet som skadedyr i jordbruksområder. På dyrket mark etterlater de seg store hauger av oppgravd jord ved tunnelåpningene, og disse skaper blant annet problemer for innhøstingsmaskiner som blander jorda med avlingen. På den annen side fører gravevirksomheten til omrøring og ventilering av jorda.
Den fløyelsaktige pelsen har tidligere blitt utnyttet til ulike formål, men produkter kalt "moleskin" på engelsk er i dag laget av bomull. Særlig ettertraktet har pelsen til desmanrotter vært. Hårene brukes blant annet til binding av fiskefluer.
Utbredelse
Gruppen forekommer hovedsakelig i den holarktiske sone, men det er også noen arter i fjellstrøk i den indomalayiske sone sørover til Malayahalvøya. Det er flest arter i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika.
Slektstre
Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.[4]
| Eulipotyphla |
| ||||||||||||||||||||||||
Systematisk inndeling
Inndelingen under følger Wilson & Reeder (2005).[5] De 17 slektene i muldvarpfamilien fordeles i tre underfamilier, hvorav to fordeles videre i henholdsvis to og fem tribus. Ifølge Valomy et al. (2015) består familien av 41 arter.[1]
- Familie Talpidae Fischer von Waldheim, 1817, muldvarpfamilien
- Underfamilie Scalopinae
- Tribus Condylurini Gil, 1872, stjernemoldvarper
- Slekt Condylura Illiger, 1811
- Condylura cristata (Linnaeus, 1758), stjernemoldvarp, det østlige Nord-Amerika
- Slekt Condylura Illiger, 1811
- Tribus Scalopini
- Slekt Scalopus Geoffroy, 1803
- Scalopus aquaticus (Linnaeus, 1758) - østlige Nord-Amerika
- Slekt Scapanus Pomel, 1848 - tre arter, vestlige Nord-Amerika
- Scapanus latimanus
- Scapanus orarius
- Scapanus townsendii
- Slekt Parascalops True, 1894
- Parascalops breweri (Bachman, 1842) - østlige Nord-Amerika
- Slekt Scapanulus Thomas, 1912
- Scapanulus oweni Thomas, 1912 - Kina
- Slekt Scalopus Geoffroy, 1803
- Tribus Condylurini Gil, 1872, stjernemoldvarper
- Underfamilie Talpinae
- Tribus Desmanini, desmaner
- Slekt Desmana Güldenstädt, 1777
- Desmana moschata (Linnaeus, 1758), russisk desman
- Slekt Galemys Kaup, 1829
- Galemys pyrenaicus (Geoffroy, 1811), pyreneerdesman
- Slekt Desmana Güldenstädt, 1777
- Tribus Neurotrichini
- Slekt Neurotrichus Günther, 1880 - Nord-Amerika
- Neurotrichus gibbsii (Baird, 1858)
- Slekt Neurotrichus Günther, 1880 - Nord-Amerika
- Tribus Scaptonychini
- Slekt Scaptonyx - Indokina
- Scaptonyx fusicaudus Milne-Edwards, 1872
- Slekt Scaptonyx - Indokina
- Tribus Talpini
- Slekt Euroscaptor - Kina, Japan og Sørøst-Asia
- Euroscaptor grandis
- Euroscaptor klossi
- Euroscaptor longirostris
- Euroscaptor micrura
- Euroscaptor mizura
- Euroscaptor parvidens
- Euroscaptor subanura
- Slekt Mogera Pomel, 1848 - utbredt i Japan
- Mogera etigo
- Mogera imaizumii
- Mogera insularis
- Mogera kanoana
- Mogera kobeae
- Mogera robusta)
- Mogera tokudae
- Mogera wogura
- Mogera uchidai
- Slekt Parascaptor - Indokina
- Parascaptor leucura (Blyth, 1850)
- Slekt Scaptochirus - Kina
- Scaptochirus moschatus Milne-Edwards, 1867
- Slekt Talpa Linnaeus, 1758
- Talpa altaica
- Talpa caeca Savi, 1822
- Talpa caucasica
- Talpa europaea Linnaeus, 1758, europeisk muldvarp
- Talpa davidiana
- Talpa levantis Thomas, 1906
- Talpa occidentalis Cabrera, 1907
- Talpa romana Thomas, 1902
- Talpa stankovici Martino & Martino, 1931
- Slekt Euroscaptor - Kina, Japan og Sørøst-Asia
- Tribus Urotrichini
- Slekt Dymecodon - Japan
- Dymecodon pilirostris (True, 1886)
- Slekt Urotrichus - Japan
- Urotrichus talpoides Temminck, 1841
- Slekt Dymecodon - Japan
- Tribus Desmanini, desmaner
- Underfamilie Uropsilinae
- Underfamilie Scalopinae
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
