Mary Harris Jones (født 1. august 1837, død 30. november 1930), bedre kjent som Mother Jones, var en prominent amerikansk arbeider-organisator. I 1984 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Mother Jones | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mai 1830[1] Cork (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
Død | 30. nov. 1930[2][3] (100 år) Silver Spring | ||
Beskjeftigelse | Lærer, fagforeningsperson, menneskerettsaktivist, skribent, union organizer, community organizer (March of the Mill Children) | ||
Parti | Social Democratic Party of America (1898–1901) Socialist Party of America (1901–) | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland USA | ||
Gravlagt | Union Miners Cemetery | ||
Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (1984)[4] Labor Hall of Honor (1992)[5] | ||
Biografi
Hun ble født Mary Harris, datter av en romersk-katolsk bonde nær byen Cork, Irland. Encyclopædia Britannica lister hennes fødselsdag som 1. august 1837, selv om hun selv hevdet at den var den 1. mai 1830.
De første år
De to store vendepunktene i hennes liv var da hun først mistet sin mann og fire barn under en gulfeber-epidemi i Tennessee i 1867, og da hun så mistet sin eiendom under den store brannen i Chicago i 1871. Tvunget til å forsørge seg selv ble hun involvert i arbeiderbevegelsen og sluttet seg til Knights of Labor, en forløper for Industrial Workers of the World (IWW eller «Wobblies»), som hun hjalp med å stifte i 1905. Hun var aktiv som organisator og underviste i streiker over hele landet. Hun var særlig involvert i United Mine Workers (UMW) og Socialist Party of America. Som en fagforeningsorganisator vant hun berømmelse for å organisere hustruer og barn i demonstrasjoner for deres krav. I 1903 organiserte hun barn som arbeidet i gruver og fabrikker i «Barnas korstog», en marsj fra Kensington, Pennsylvania til Oyster Bay, New York (president Theodore Roosevelts hjem) med bannere som krevde tid til å leke og til å gå på skole. Selv om presidenten nektet å møtes med de marsjerende, brakte marsjen emnet om barnearbeid opp på toppen av offentlighetens agenda.
De senere år
I 1913, under Painwillt Creek-Cabin Creek-streiken i Vest-Virginia, ble Mother Jones sammen med andre fagforeningsfolk anklaget for å være med i en sammensvergelse som inkluderte drap. Hun ble satt i husarrest i Pratt, Vest-Virginia. Hennes arrestasjon reiste et ramaskrik og hun ble snart løslatt da angriperne ble identifisert som assosiert med en prominent lokal forretningsmann. Efter hennes løslatelse beordret Senatet en undersøkelse av forholdene i de lokale kullgruver. Hun var også sentral under slaget ved Blair Mountain i 1921.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.