Morten Gaathaug (født 20. april 1955) er en norsk komponist.
Gaathaug er utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Her mottok han undervisning i komposisjon av Johan Kvandal og i pianospill av Kari Edgren Gierløff. Han var slovakisk statsstipendiat ved Musikkhøyskolen i Bratislava 1981–1982 , med lærerne Eva Fischerová (klaver) og Vladimír Bokes (komposisjon). Under studieoppholdet der ble hans første strykekvartett uroppført i slovakisk radio. Han underviser i piano ved Kontra kulturskole i Ski og har dessuten virket som musikkanmelder, først i Drammens Tidende, siden i Aftenposten.
Gaathaugs produksjon som komponist omfattet i 2015 mer enn 100 verker i ulike genre, blant annet orkesterverker, soloverker, kammermusikk og sanger, konserter for trompet og obo, et «De profundis» (García Lorca) for mezzosopran og orkester samt en concertino for akkordeon og orkester. I komposisjonene «24 fugleportretter», «De tapte fuglers verden» og «Ornis musicalis» gjør han bruk av fuglelyder. I tillegg til bred internasjonal orientering har også Gaathaug vært opptatt av sine nasjonale røtter. I den forbindelse har han jobbet mye med norsk folkemusikk, som tidvis også har satt preg på hans egne komposisjoner.[1]
Uttrykksformen preges av arven fra klassikerne og det forrige århundres tonale fornyere. Gaathaug definerer seg som en rendyrket romantiker, og tilstreber i sin stil en klar og enkel melodikk. Han debuterte med en egen komposisjons-aften i Oslo 10. april 1983, og har siden holdt tallrike konserter både med egen og andres musikk. Ved flere av disse har han selv medvirket, enten som pianist eller dirigent.
Morten Gaathaug har sittet to år i foreningen Ny Musikks styre (1985-87) og to år i styret for Norsk komponistforening (1990-92). Han arbeider ved siden av komposisjonsvirksomheten også som klaverpedagog, og har i sammenheng med dette skrevet mye musikk for barn. Han har bl. a. utgitt en egen pianoskole, basert på norsk folkemusikk.[2]
Gaathaug startet i 1978 The Norwegian Prokofiev Society, som hadde som formål å fremme Prokofievs musikk i Norge. Han har også bidratt til fornyet interesse for den norske komponisten Borghild Holmsen (1865–1938).[3]
Gaathaug er gift med Ingrid Aasta Risdal og har to sønner.
Verkliste (utvalg)
- Konsert for fagott og orkester, op. 106 (2016)
- Alla Siciliano (2015)
- Fem sanger til dikt av J. S. Welhaven, op. 103 (2015)
- Sekstett nr. 2 : For strykere, op. 101 (2015)
- Ornis musicalis (2013)
- 24 fugleportretter (2012)
- Fantasia Concertante (2011)
- De tapte fuglers verden (2007)
- Concertino for akkordeon og orkester : In memoriam Johan Kvandal (2002)
- Konsert for obo og orkester (1994)
- De profundis (1982)
Diskografi
- Musica da Camera (2007)
- Terje Bjørn Lerstad, Tore Dingstad, Lyrical Punk Clarinet (2002)
- Duo Novo, Roy Henning Snyen, Torolf Mørk Karlsen, Outside – inside (2001)
- Chamber Music (1997)
- Øystein Baadsvik, Hindemith• Madsen • Gaathaug (1993)
- Tore Dingstad, Portrait of a Composer - Morten Gaathaug (1990)
- Marianne E. Andersen, Landskap i måneskinn - Morten Gaathaug (2018)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
