Mord på Orientekspressen (film)
britisk film fra 1974 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Mord på Orientekspressen (originaltittel: Murder on the Orient Express) er en britisk kriminalfilm fra 1974 med den kjente detektivskikkelsen Hercule Poirot. Filmen er regissert av Sidney Lumet og basert på Agatha Christie kriminalroman med samme tittel fra 1934. Hovedrollen som Hercule Poirot spilles av Albert Finney. Andre sentrale roller spilles av Lauren Bacall, Sean Connery, Ingrid Bergman, Michael York, Vanessa Redgrave, Jacqueline Bisset, Richard Widmark og John Gielgud. Handlingen er satt til 1930-årene om bord på Orientekspressen.
Remove ads
Filmen ble i 1975 tildelt en Oscar (Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle») og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble samme år tildelt tre BAFTA-priser (John Gielgud, Ingrid Bergman og Richard Rodney Bennett).[1][2]
Remove ads
Handling
Vinteren 1935. 14 mennesker reiser med «wagon lits» på Orientekspressen fra Istanbul til Calais. Detektiven Hercule Poirot er også med. På toget blir han kjent med den rike amerikaneren Ratchett som ber ham bli sin livvakt da han føler seg truet. Poirot avslår imidlertid tilbudet. Mannen blir senere drept mens toget blir stående i et pass på grunn av snø. Det viser seg at den døde er blitt myrdet med tolv knivstikk, til tross for at kupéen var låst. Poirot må løse mysteriet raskt, før uværet avtar og gruppen oppløses. Dette viser seg vanskeligere enn først antatt da det fremkommer at det er mange på toget som kunne hatt motiv for å drepe vedkommende.
Remove ads
Om filmen
Mord på Orientekspressen ble meget godt mottatt av filmkritikerne og har fått så mye som 95 % på Rotten Tomatoes.[3] Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner.[4]
Filmen spilte inn $27,6 millioner på amerikanske kinoer.[5]
Den ble innspilt på ulike steder i Frankrike.
Albert Finney var egentlig tredjevalg til hovedrollen som Poirot. Alec Guinness og Paul Scofield ble tilbudt den før ham, men takket nei. Finney, som var 38 år da filmen ble innspilt, måtte sminkes kraftig slik at han fremsto 15-20 år eldre enn det han var.[6]
Priser
Ingrid Bergman vant en Oscar i klassen «beste kvinnelige birolle» for sin innsats. Den ble nominert i ytterligere fem Oscar-kategorier. Den ble tildelt tre BAFTA-priser; John Gielgud for «beste mannlige birolle», Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle» og Richard Rodney Bennett for «musikken»). Den ble også tildelt tre priser av Evening Standard British Film Awards (Sidney Lumet for «beste film», Albert Finney for «beste mannlige skuespiller» og Wendy Hiller for «beste skuespillerinne»). Filmens manusforfatter, Paul Dehn, ble tildelt en pris av Writers' Guild of Great Britain Award for sitt arbeid på filmen.[1]
Remove ads
I rollene
- Albert Finney – Hercule Poirot
- Lauren Bacall – Mrs. Harriet Belinda Hubbard, en eldre, snakkesalig amerikansk sosietetsdame
- Sean Connery – Colonel Arbuthnott, en britisk offiser på vei hjem til England fra India
- Ingrid Bergman – Greta Ohlsson, en svensk misjonær på vei hjem til Europa fra Afrika
- Michael York – Count Rudolf Andrenyi, ungarsk diplomat og aristokrat
- Vanessa Redgrave – Mary Debenham, en ung britisk kvinne
- Jacqueline Bisset – Countess Elena Andrenyi, den ungarske diplomatens kone
- Richard Widmark – Mr. Ratchett
- John Gielgud – Edward Beddoes, Ratchetts britiske tjener
- Anthony Perkins – Hector McQueen, en ung mann fra USA, Ratchetts privatsekretær
- Martin Balsam – Bianchi, Selskapet Orientekspressens direktør
- Rachel Roberts – Hildegarde Schmidt, en tysk kvinne og tjenerinne til Princess Dragomiroff
- Wendy Hiller – Princess Dragomiroff, en eldre russisk kongelig
- Denis Quilley – Antonio (Tony) Foscarelli, amerikansk bilselger
- Colin Blakely – Cyrus B. «Dick» Hardman
- Jean-Pierre Cassel – Pierre Michel, konduktør på sovevognen
- George Coulouris – Dr. Constantine
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads