From Wikipedia, the free encyclopedia
Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.[1] Hun blir ofte avbildet sammen med en ugle, hennes hellige dyr, og gjennom denne forbindelsen er uglen blitt sett på som et symbol på visdom. Med Minervas tilknytning til visdom blir hun ofte assosiert med høyere læreinstitusjoner, eksempelvis i logoen til Berkeley, Universitetet i California.[2] og i Norge har hun gitt navn til det som begynte som en studentavis Minerva, opprett av Den Konservative Studenterforening i 1924, og siden blitt et generelt politisk tidsskrift.[3]
Fra 100-tallet og framover begynte romere påvirket av hellenismen å gjøre deres Minerva lik med Athene i gresk mytologi, hvor hun var en av tre jomfrugudinner sammen med Artemis og Hestia; hos romerne kjent som Diana og Vesta. Opprinnelsen til Minerva kom imidlertid fra etruskiske Menrva som det ikke finnes mye kunnskap om.
Navnet Minerva er importert og lånt fra det eldre nabofolket etruskerne som kalte henne Menrva. Ved å ekstrapolere henne fra sitt romerske vesen er det antatt at Minerva var gudinne for visdom, krig, kunst, skoler og handel i etruskisk mytologi. Hun var en etruskiske motpart til greske Athene. Som den greske gudinnen ble Menrva født fra sin far Jupiters, greske Zevs' forhode.
Hennes navn har den urindoeuropeiske stammen mn-, innholdsmessig knyttet til «minnet» som i greske Mnemosyne (μνημοσύνη) og mnestis (μνῆστις: «minne», «hukommelsen», «erindring», «tilbakeblikk»). Romerne kan ha forvekslet hennes utenlandske navn med deres eget ord for den samme ordstammen, mens i betydningen «erindring», «forstand», «vett», ettersom ett av gudinnens aspekter var det intellektuelle, visdommen.
Menrva var en del av en hellig triade sammen med etruskiske Tinia og Uni, tilsvarende den romerske kaptioltriaden bestående av Jupiter-Juno-Minerva. Romerne gjorde Minerva til datter av Jupiter, den øverste himmelguden.
Som Minerva Medica var hun gudinne for medisin og leger. Som Minerva Achaæ ble hun dyrket ved Luceria i Puglia hvor hun mottok votivgaver og våpen som etter sigende var de som tilhørte den greske legendariske kong Diomedes, og som ble bevart i hennes tempel.[4][5]
Den romerske poeten Publius Ovidius Naso kalte henne for «gudinnen av et tusen verker».[6] Minerva ble dyrket over hele Italia, skjønt det var kun i Roma hvor hun fikk et krigslignende vesen delt med Athene. Dyrkelsen av henne ble spredt vidt i Romerriket. På De britiske øyer ble hun eksempelvis smeltet sammen med den lokale visdomsgudinne Sulis som Minerva Sulis.
Romerne feiret Minervas festival fra 19. mars til 23. mars hvor dagen ble kalt for Quinquatria med håndverkernes fridag. En mindre utgave, Minusculæ Quinquatria, ble holdt den 13. juni av fløytespillere som var særlig nyttige for religionsutøvelsen. I 207 f.Kr. ble et laug av poeter og skuespillere dannet for å kunne møtes og gi ofringer i Minervas tempel på Aventinerhøyden. Blant deltagerne fantes forfatteren Livius Andronicus. Helligdommen på Aventinerhøyden fortsatte å være et viktig sentrum for kunstartene i Den romerske republikks midtre tid.
Minerva ble dyrket på Kapitolhøyden, som en del av det som kalles kapitoltriaden sammen med Jupiter og Juno i tempelet til Minerva Medica, og ved Delubrum Minervæ, et tempel grunnlagt rundt 50 f.Kr. av den militære lederen Pompeius. På dette stedet står i dag kirken Santa Maria sopra Minerva vendt mot plassen Piazza della Minerva.
Som beskytter av visdom blir Minerva hyppig framstilt i statuer, som bilde på segl og logoer, i en rekke høyere utdanningsinstitusjoner verden over:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
