Milan Hodža

Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany i Østerrike-Ungarns slovakiske del, død 27. juni 1944 i Clearwater i Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist.

Milan Hodža
Født		1. feb. 1878[1][2][3][4] Sučany
Død		27. juni 1944[1][2][4][5] (66 år) Clearwater
Beskjeftigelse		Politiker, skribent, journalist, jurist, filosof, historiker, kommentator, universitetslærer
Utdannet ved		Eötvös Loránd-universitetet (–1898)[6]
Far		Ondrej Hodža
Barn		Fedor Hodža
Parti		Slovak National Party[7] Q18915691 Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu
Nasjonalitet		Ungarn Tsjekkoslovakia
Gravlagt		National Cemetery in Martin
Utmerkelser		1. klasse av T.G. Masaryks orden Æresborger av Brno (1938)[8]
Tsjekkoslovakias statsminister
5. november 1935 - 22. september 1938
Regjering		Hodža I, II og III
Forgjenger		Jan Malypetr
Etterfølger		Jan Syrový
Tsjekkoslovakias landbruksminister
29. oktober 1932 - 9. november 1935
Regjering		Malypetr I, II og III
Forgjenger		Bohumír Bradáč
Etterfølger		Josef Zadina
Tsjekkoslovakias utdannelsesminister
12. oktober 1926 - 20. februar 1929
Regjering		Švehla III og Udržal I
Forgjenger		Jan Krčmář
Etterfølger		Anton Štefánek
Tsjekkoslovakias forvaltningsminister og minister for sammenlegning av lover
8. juli 1919 - 25. mai 1920
Regjering		Tusar I
Etterfølger		Vavro Šrobár
Milan Hodža på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Hodžas far var protestantisk sogneprest. Han fikk skolegangen på skoler i Banská Bystrica, Sopron og Hermannstadt, studerte jus ved universitetene i n Budapest og i Klausenburg og avsluttet studiene med historie og slavistikk ved Universitetet i Wien. Han hadde en betydelig språkbegavelse og lærte seg ved siden av slovakisk også syv andre språk:^{[trenger referanse]} Tysk, engelsk, fransk, polsk, serbokroatisk, rumensk og ungarsk.

Karriere

Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt århundreskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig.^{[trenger referanse]} Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien,^{[trenger referanse]} før han begynte som politiker.

Hodža var en nær venn og rådgiver av erkehertug Franz Ferdinand,^{[trenger referanse]} etterfølgeren til de østerrikske og ungarske troner.

Politiker

Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder.^{[trenger referanse]} Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Fra 1921 var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava.^{[trenger referanse]}

Hodžas plan for en mellomeuropeisk føderasjon.

I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse.^{[trenger referanse]} Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934.

Statsminister

Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon ble Hodža kjent for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av sentraleuropeiske stater.^{[trenger referanse]} Mot slutten kom han på kant med flere tsjekkiske politikere på grunn av sin forsterkede Slovakia-orientering.^{[trenger referanse]}

Eksil

Etter at Münchenavtalen ble underskrevet flyttet Hodža i eksil til Sveits og deretter til Frankrike (1939), Storbritannia (1940) og siden 1941 bodde han i USA.

Hans sønn var Fedor Hodža som også var politiker og han var nevø av Michal Miloslav Hodža, en politiker og poet.

Verker i utvalg

• Československý rozkol. Príspevky k dejinám slovenčiny. Turčiansky Sväty Martin, Praha 1920.
• Články, reči, štúdie. Band 1–5 og 7. Novina, Praha 1930–1933.
• Federation in Central Europe. Reflections and reminiscenes. Jarrolds, London 1942.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11934193X, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Kunstarkivet, abART person-ID 22183, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25867^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26757^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hodza-milan^{[Hentet fra Wikidata]}
6. adt.arcanum.com^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Líceum Kiadó, Képviselők és főrendek a dualizmus kori Magyarországon - Az országgyűlés tagjainak archontológiája, Dániel Ballabás, József Pap, Judit Pál, side(r) 106, utgivelsessted Eger, utgitt 2020, besøkt 27. mai 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
8. www.brno.cz^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Milan Stanislav Ďurica: Hodža, Milan. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2: G–K (= Südosteuropäische Arbeiten. 75, 2). Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, S. 171–173.