Michael Joseph Holovak (født 1919, død 2008) var en trener, spiller og leder innen amerikansk fotball. Han spilte college football på Boston College hvor han ble enstemmig valgt til All-American som fullback i 1942.
| Mike Holovak | |
|---|---|
|
| |
| Nr. 45, 15 | |
| Posisjon: Fullback (amerikansk fotball) | |
| Informasjon | |
| Født: 19. september 1919[1] | |
| Fødested: Lansford | |
| Død: 27. januar 2008[1][2] (88 år) | |
Dødssted: Ruskin | |
| Høyde: 185 centimeter | Vekt: 97 kg |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Patchogue (NY) Seton Hall | |
| College: Boston College | |
| NFLs draft: 1943 / Runde: 1 / Pick: 5 | |
| Laghistorie | |
| |
| |
| |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Resultater som hovedtrener | |
| Seriespill: | NCAA: 49–29–3 (.623) NFL: 52–47–9 (.523) |
| Sluttspill: | NFL: 1–1 (.500) |
| Karriere: | NCAA: 49–29–3 (.623) NFL: 53–48–9 (.523) |
| Spillerstatistikk på PFR | |
| Trenerstatistikk på PFR | |
| Lederprofil på PFR | |
Holovak var den femte spilleren som ble valgt i NFLs draft i 1943 av Cleveland Rams. Etter å ha tjenestegjort i USAs marine under andre verdenskrig spilte han for Rams i National Football League (NFL) i 1946, som da hadde flyttet til Los Angeles og deretter for Chicago Bears i 1947 og 1948. Holovak var deretter trener på Boston College, og hovedtrener fra 1951 ut 1959 med et sammenlagtresultat på 49–29–3.
I 1960 tok han en stilling som assistenttrener for Boston Patriots i den nye American Football League (AFL) under hovedtrener Lou Saban, hvor han var trener for angrepest backfield. Holovak tok over som hovedtrener de siste ni kampene i 1961 etter at Saban fikk sparken med en sesongstart på 2–3,[3] og forble lagets hovedtrener ut 1968. I 1976 var han hovedtrener for New York Jets i en kamp. Han var også general manager for Houston Oilers fra 1989 til 1993. Holovak ble innlemmet i College Football Hall of Fame som spiller i 1985.
Holovak, ett av seks barn og yngst av fem sønner til immigranter fra Slovakia/Ungarn/Rutenia, vokste opp i gruvebyen Lansford i Pennsylvania. I high school spilte han for et lag som vant over den fremtidige legenden Vince Lombardi.
College
Holovak spilte for Boston College i tre år fra 1940 av. Han var startende running back under hovedtrenerne Frank Leahy og Denny Myers, og hadde i snitt fem yards per carry. Som sophomore spilte det ubeseirede Eagles i Sugar Bowl i New Orleans.
To år senere var han en av lagkapteinene på et lag som gikk inn i de siste par ukene av sesongen som det høyest rangerte collegelaget i landet. Den 28. november tapte de mot erkerivalene Holy Cross, et nederlag som satte en stopper for en seiersfest som skulle avholdes samme kveld på hotellet Cocoanut Grove. Samme kveld skulle en brann på det hotellet føre til 492 døde og flere hundre skadde.
Året etter spilte laget i Orange Bowl i Miami, hvor Holovak løp for 158 yards på ti løp og satte en rekord med tre touchdowns. Han ble enstemmig valgt til All-American og var nummer fire i avstemningen for Heisman-troféet.
Profesjonell
Den 8. april 1943 valgte Cleveland Rams, som tidligere hadde annonsert at de ikke kom til å spille under andre verdenskrig, Holovak som femte spiller i NFLs draft i 1943. Holovak vervet seg deretter til USAs marine og gikk på Officer Candidate School. Han tok ledelsen over en patruljetorpedobåt som sank ni japanske skip, og pådro seg senere malaria. I løpet av krigen mistet han en av sine brødre.
Holovak signerte offisielt kontrakt med Rams den 29. desember 1944, men spilte ikke før i 1946, og laget hadde da flyttet til Los Angeles. I løpet av hans ene sesong med laget hadde han 211 yards og tre touchdowns.
Holovak ble byttet til Chicago Bears den 27. januar 1947, og ledet laget på løp de neste to årene. Før han begynte sitt første år med Bears fikk han sin første smak av trenerstillingen da han hjalp University of San Franciscos hovedtrener Edward McKeever under vårtreningen for San Francisco Dons.
Etter to år i Chicago pensjonerte Holovak seg 1. mars 1949, og ble hovedtrener på sitt gamle universitet. Etter to sesonger hvor han gikk ubeseiret ble han forfremmet til hovedtrener for Boston College den 30. desember 1950 etter at Myers gikk av.
I sine første fem år som trener gikk Holovak 24–16–5 og ble utnevnt til Coach of the Year i 1954 av sportsjournalister i New England. Dette sikret ham en ny 4-årig kontrakt den 22. november 1955, men etter fire vinnende sesonger til fikk han sparken 3. desember 1959, etter en sesong hvor lagets tilhengere hadde kritisert ham gjennom året.
To uker etter ble Holovak en speider for det nye Patriots-laget, og ble den 29. mars 1960 utnevnt til assistent under Lou Saban. Etter å ha gått 5–9 det året og startet 1961-sesongen 2–3 fikk Saban sparken 10. oktober, og Holovak erstattet ham.[3] Hans første kamp som lagets hovedtrener endte 31–31 (lagets første uavgjort) mot Houston Oilers. Laget endte sesongen 9–4–1, og gjentok resultatet året etter. Han ble tilbudt en 3-årig kontrakt, med mulighet for forlengelse ett ekstra år.
I 1963 flyttet Patriots til Fenway Park og avsluttet sesongen 7–6–1. Det holdt for en delt førsteplass i Eastern Division, og de måtte derfor spille en sluttspillkamp mot det andre laget som endte sesongen 7–6–1, Buffalo Bills. I sluttspillet i Eastern Division sikret de en 26–8 seier og gikk videre til tittelkampen, hvor de tapte 51–10 mot San Diego Chargers. Neste år tok Holovak også på seg ansvaret som general manager, og etter at laget forbedret til 10–3–1 (andreplass bak Buffalo), ble han utnevnt til AFL Coach of the Year og fikk en ny 5-årig kontrakt.
1965-sesongen ble en nedtur for laget, som endte året 4–8–2, men plukket opp running back Jim Nance året etter og var tilbake i toppen. I sesongfinalen mot New York Jets den 17. desember 1966 trengte Patriots en seier for å nå tittelkampen, men tapte 38–28. Holovak ble igjen utnevnt til årets trener.
De neste to årene gikk Patriots sammenlagt 7–20–1, som resulterte i at Holovak fikk sparken 7. januar 1969. I løpet av sin tid med Patriots gikk han 53–47–9. Som da han jobbet for Boston College hadde tilhengerne mistet troen på ham mot slutten av hans tid med laget. Han forble den mestvinnende treneren i lagets historie frem til Bill Belichick forbigikk ham i 2005.
Han var senere hovedtrener for New York Jets i én kamp etter at Lou Holtz sa opp før sesongfinalen i 1976 for å bli trener for collegelaget Arkansas Razorbacks. Jets tapte kampen mot Cincinnati Bengals 42–3. I løpet av hele sin tid som hovedtrener i NFL gikk Holovak 52–48–9 for en seierprosent på ,522.
Etter å ha vurdert en stilling som assistenttrener for Oakland Raiders endte Holovak heller opp som speider for Patriots, men tok snarlig etter en stilling med Massachusetts State Racing Commission. Kun to måneder etter forlot han den jobben for en assistentstilling med San Francisco 49ers. Holovak opplevde deretter personlig tragedie da hans 18-årige datter Ann var en av to kvinner som døde i en bilulykke den 13. juni.
Etter to år med 49ers holdt Holovak seg i San Francisco Bay Area ved å ta en stilling som receivers coach med Raiders den 6. mars 1971. Da laget ikke klarte å nå sluttspillet for første gang på fem år fikk Holovak sparken, men ble deretter en speider for New York Jets den 10. juli 1972. Neste år var han tilbake på sidelinjen som running backs coach, før han tok en lederstilling med Jets etter 1974-sesongen som Director of player personnel. Holovak jobbet med Connie Carberg, ligaens første kvinnelige talentspeider, da han jobbet for Jets.[4]
Han holdt stillingen i to sesonger, men da hovedtrener Lou Holtz sa opp før sesongfinalen måtte Holovak tre inn i det som endte opp med å bli et 42–3 nederlag mot Cincinnati Bengals den 12. desember. Den 20. mai 1977 sa han opp stillingen.
I 1980 ble han stemt inn i National Football Foundations College Football Hall of Fame, og 15. februar 1981 var han tilbake i sporten da han ble ansatt som executive vice-president for Houston Oilers. Holovak bygget opp laget etter at den populære hovedtreneren Bum Phillips forlot dem, og foreslo i den sammenheng signeringen av Canadian Football League quarterback Warren Moon i 1984.
Innen 1988 ble Holovak presset ut av Oilers’ general manager Ladd Herzeg, og ble begrenset til å jobbe som talentspeider. Etter at Herzeg forlot organisasjonen etter sesongen på grunn av uenigheter om hans kontrakt, ble Holovak utnevnt til general manager 2. februar 1989. Han forble i stillingen ut 1993-sesongen før han gikk over til å være talentspeider, og ble med laget da det flyttet til Tennessee. I 1999 pensjonerte han seg. I en episode av A Football Life som fokuserte på Oilers-laget i 1993, da laget slet med flere problemer av banen, kritiserte flere av lagets ansatte ledelsen (i hovedsak Holovak og eier Bud Adams) for å ikke ha tatt et grep for å løse lagets problemer, som kranlingen mellom defensive coordinator Buddy Ryan og offensive coordinator Kevin Gilbride som endte i en fysisk konfrontasjon på riksdekkende TV. Til tross for problemene endte laget sesongen 12–4 (etter 11 strake seiere frem til sesongslutt) før de tapte mot Kansas City Chiefs i divisjonsrunden av sluttspillet.
Den 27. januar 2008 døde Holovak i Ruskin i Florida. Han var 88 år gammel.[5] Han ble begravd i Florida National Cemetery.
College
| År | Lag | Resultat |
|---|---|---|
| Boston College (NCAA University Division) (1951–1959) | ||
| 1951 | Boston College | 3–6 |
| 1952 | Boston College | 4–4–1 |
| 1953 | Boston College | 5–3–1 |
| 1954 | Boston College | 8–1 |
| 1955 | Boston College | 5–2–1 |
| 1956 | Boston College | 5–4 |
| 1957 | Boston College | 7–2 |
| 1958 | Boston College | 7–3 |
| 1959 | Boston College | 5–4 |
| Sammenlagt: | 49–29–3 | |
AFL/NFL
| Lag | År | Seriespill | Sluttspill | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Seier | Tap | Uavgjort | Seier% | Plassering | Seier | Tap | Seier% | Resultat | ||
| BOS | 1961 | 7 | 1 | 1 | .833 | 2. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| BOS | 1962 | 9 | 4 | 1 | .679 | 2. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| BOS | 1963 | 7 | 6 | 1 | .536 | 1. i AFL Eastern | 1 | 1 | .500 | Tapte mot San Diego Chargers i AFL Championship Game. |
| BOS | 1964 | 10 | 3 | 1 | .750 | 2. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| BOS | 1965 | 4 | 8 | 2 | .357 | 3. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| BOS | 1966 | 8 | 4 | 2 | .643 | 2. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| BOS | 1967 | 3 | 10 | 1 | .250 | 5. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| BOS | 1968 | 4 | 10 | 0 | .286 | 4. i AFL Eastern | – | – | – | – |
| Total i AFL | 52 | 46 | 9 | .528 | 1 | 1 | .500 | |||
| NYJ* | 1976 | 0 | 1 | 0 | .000 | 4. i AFC East | – | – | – | – |
| Total i NFL | 0 | 1 | 0 | .000 | – | – | – | |||
| Total[6] | 52 | 47 | 9 | .523 | 1 | 1 | .500 | |||
- Liste over spillere i American Football League
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
