«Michelle» er en sang av The Beatles som ble hovedsakelig skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 3. desember 1965 på albumet Rubber Soul i Storbritannia. Tre dager senere ble dette albumet utgitt i USA, det vil si: de to variantene av Rubber Soul har forskjellig utvalg av sanger.
| «Michelle» | |||
|---|---|---|---|
| Album | Rubber Soul | ||
| Artist, band | The Beatles | ||
| Utgitt |  3. desember 1965 6. desember 1965 | ||
| Innspilt | Abbey Road Studios 3. november 1965 | ||
| Sjanger | Ballade/pop | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Parlophone Capitol | ||
| Komponist(er) | Paul McCartney, John Lennon | ||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | ||
| Produsent(er) | George Martin | ||
Både George Harrison og McCartney var store fans av gitaristen Chet Atkins og hans fingerspillmetode som gikk ut på å la tommelen betjene basstonene mens de øvrige fingrene spilte melodien simultant. Ved hjelp av denne fingerspillteknikken ga Atkins ut mange instrumentale album med kjente sanger. I 1966 ga han ut albumet Chet Atkins Picks on the Beatles hvor han faktisk lagde en coverversjon av «Michelle». Men den store inspirasjonen var Atkins' innspilling «Trambone» fra 1961. Denne instrumentalen går i C-dur. Derfor lagde McCartney en egen sang med forenklet fingerspill og fant ut at det var litt fransk stil over det. Han pleide ofte å være på fest hos en student-lærer av John Lennon som het Austin Mitchell. For å gjøre inntrykk på jentene, hadde McCartney med seg sin akustiske gitar og satte seg i et hjørne og spilte sitt første utkast til «Michelle» mens han sang på kvasi-fransk. Noen år senere var han og Lennon i manko på sanger til deres fremtidige album, Rubber Soul. Derfor spurte Lennon om ikke McCartney kunne gjøre noe seriøst ut av denne «franske» sangen.[1]
Muriel Young jobbet for Radio Luxembourg den gang, og hun husker at McCartney var i Portugal sammen med kjæresten Jane Asher mens han jobbet med sangen. Den gang vekslet arbeidstitlene mellom å hete «Goodnight Sweetheart» eller «Hello My Dear».[2] McCartney og Asher var i Portugal 27. mai – 11. juni 1965, men The Beatles drev verken med konsertvirksomhet eller plateinnspillinger i september 1965, så teoretisk kan det hende at de var i Portugal da også.[3]
Dermed tok McCartney kontakt med sin skolekamerat Ivan Vaughan (som forøvrig sørget for at McCartney og Lennon traff hverandre 6. juli 1957). Vaughan var gift med Jan som var fransklærer, og hun hjalp til med å få på plass noen franske gloser (av den seriøse sorten) slik at McCartney nesten ble ferdig med sangen, men manglet noen strofer på refrenget. Han spurte Lennon om hjelp til dette.[4]
Nina Simone hadde en fått en hit i Storbritannia med sin coverversjon av Screamin’ Jay Hawkins' «I Put a Spell on You» i august 1965. Ut fra den foreslo Lennon at McCartney sang «I love you, I love you, I loooooove you» (slik som i «I Put a Spell on You»).[5] «Michelle» gikk, som nevnt, opprinnelig i C-dur, og den ble flyttet til F-dur i stedet, og Harrison brukte capo på femte bånd slik at han kunne spille i C-dur formasjon.
3. november 1965 ble «Michelle» innspilt i Abbey Road Studios. De øvde en del før de gjorde seg klare til opptak. De spilte inn en tagning med trommer, bass og akustisk gitar som ble vellykket. Dermed la Harrison på sin gitarsolo og spilte kun på de dypeste strengene. McCartney la til sin vokal. For å få plass til mer måtte de kopiere fra firesporsteipen over til en annen firesporsteip med den forskjell at to av de opprinnelige sporene ble redusert til å utgjøre kun ett spor på neste teip. Dermed ble det lagt på enda et opptak med akustisk gitar samt koret som McCartney, Harrison og Lennon tok seg av.[6]
- Paul McCartney: bass, akustisk gitar, vokal, kor
- John Lennon: kor
- George Harrison: akustisk gitar, kor
- Ringo Starr: trommer
- A Collection of Beatles Oldies – utgitt 10. desember 1966.
- 1962–1966 – utgitt 2. april 1973.
- Love Songs – utgitt 21. oktober 1977.
- The Beatles Ballads – utgitt 14. oktober 1980.
The Beatles fremførte aldri «Michelle» i offentlig konsertsammenheng, men etter gruppens oppløsning i 1970, konsertdebuterte McCartney med sangen 5. mars 1993 i Perth, Australia.[7]
| Utgivelsesdato: | Albumtittel: |
|---|---|
| 15. november 1993 | Paul is Live |
| 17. mars 2003 | Back in the World |
- Starr slo ikke på selve trommeskinna, men på kanten, siden det var en rolig ballade.
- Mono-versjonen av originalen varer 2:35 mens i stereo er lengden 2:42. På Rockband høres sangen i sin helhet inkludert McCartneys inntelling og avslutningsakkorden. Der varer den 2:52.
- Før The Beatles slo igjennom hadde Harrison og McCartney lært en gitarakkord av Jim Getty som jobbet i Frank Hessy's Musical Store i Liverpool. Akkorden var F7 #9 og inntreffer på ordet «belle».[9]
- I TV showet James Paul McCartney (kringkastet på ATV 10. april 1973) sitter McCartney med akustisk gitar og spiller blant annet en kort versjon av «Michelle», mens hans daværende kone Linda McCartney tar en mengde bilder av ham.[10]
- 18. november 2009 ble McCartney hedret av The Library of Congress Gershwin Prize for Popular Song. Dette er en heder som blir gitt til en komponist som har holdt på med musikk i hele sin yrkeskarriere. Selve seremonien foregikk i Det hvite hus 2. juni 2010, og McCartney stilte opp med band. Han fremførte blant annet «Michelle», noe som ble spesielt siden presidentfrue Michelle Obama var blant publikum. McCartney fleipet i forkant av sangen hvor han håpet at president Barack Obama ville tilgi ham for å fremføre sangen hvis tittel tilsvarte navnet på presidentens kone. Forøvrig brukte McCartney capo på femte bånd under fremførelsen slik det også blir gjort på originalen.[11][12]
Dizzie Tunes fremførte sangen med norsk tekst, «Blå sangbok», på NRK TV i 1967.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
