Menigheten Samfundet er et selvstendig luthersk kirkesamfunn med virksomhet i Agder og Rogaland.
| Menigheten Samfundet | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 971337028 | ||
| Hovedgren | Lutheranisme | ||
| Grunnlegger | Bernt Lomeland | ||
| Utgått fra | Den norske kirke | ||
| Geografi | Agder og Rogaland | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | samfundet.org (nb) | ||
Det ble stiftet i Kristiansand i 1890 av Bernt Lomeland, som følge av endringer i den norske kirkes alterbok i 1889. Lomeland og hans tilhengere mente at kirken hadde forlatt den rette lære.[1][2]
Menighetsmedlemmene kalles ofte for «lomelendere», etter grunnleggeren. I 1901 gikk en gruppe anført av avsatte forstander Per Gravdal ut av Menigheten Samfundet og startet Det Almindelige Samfund i Egersund, ofte kalt «perane».[3][4]
Kirken har to lokalavdelinger: Menigheten Samfundet i Egersund, som har kirke i Egersund; og Menigheten Samfundet i Kristiansand, som har kirker i Kristiansand, Søgne og Randesund. Menighetens første forstander i Egersund og Helleland var Torkild Valand.
Samfundet «tror, bekjenner og lærer at Den hellige skrift, Det gamle og Det nye testamente, i rett oversettelse etter grunnteksten, er Guds sanne, åpenbarte ord og derfor den eneste visse og fullkomne regel for tro, lære og liv. Det er også aldeles nødvendig til salighet at det skrevne Guds ord til enhver tid fremlegges i ren og rett forkynnelse av levende vitner, og at sakramentene, den hellige dåp og den hellige nattverd, blir forvaltet rett i alle deler. Med levende vitner forstås menn som er i live, lært av Gud og ordentlig kalt».[5] Teologien er ortodoks luthersk,[6] og en av hovedårsakene til at menigheten ble opprettet, var årsaken til at Den norske kirke (datidens "Statskirke" hadde forandret sitt syn på læren om «Johannes-dåpen». Samfundet mener dette er den rette dåp, og har praktisert denne siden 1890. Den norske kirke har siden den tid praktisert "Den kristne dåp" til alle sine medlemmer.[7]
Menigheten bruker ikke presteklær, og holder seg til den norske kirkes ordning fra før 1890.[2] Gudstjenestelivet er preget av pietistiske og barokke salmer, av blant annet Kingo.[8]
Menigheten har preg av å være et lukket trossamfunn, med restriktiv holdning til omverdenen,[9] kontroll med meninger og adferd, og med avvisning av utbrytere.[10][11][12][13][14].
Menigheten mistet statstilskudd i 2023 etter vedtak fra Statsforvalteren, da myndigheten anser at menigheten presser medlemmer for å hindre de i å melde seg ut. Menigheten har anket Statsforvalterens vedtak.[15]
Menigheten driver fire private grunnskoler.[16] Den største skolen ligger i Kristiansand og er en 5–10 skole med 180 elever. På Dvergsnes i Randesund ligger en barneskole med 36 elever fra 1.–4. trinn, og i Søgne en skole med 67 elever fra 1.–4. trinn. Det er også egen skole i Egersund med 65 elever på 1.–10. trinn. I mange år var bare menn valgbare til skolestyrene ved Samfundets skoler, men etter pålegg fra landets øvrigheter åpnet Samfundet opp sine skolestyrer også for kvinner i 2018.[17]
Svein Hallvard Torkildsen, som var lærer og undervisningsinspektør ved Samfundets Skole i Kristiansand, ble tildelt Holmboeprisen i 2005.[18] Nils Bernt Andersen, som var lærer ved Samfundets skole i Egersund, er utdannet marinbiolog, og mottok The EFDA prize ved konferansen Science of Stage 2 i Grenoble 2007.[19]
- Jonas Yassin Iversen: De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende (Cappelen Damm Akademisk, 2021)
- Bjørn Markussen: Alene ut fra Menigheten Samfundet til evig fortapelse (Gyldendal, 2023)
- Grete Vabo: Åpent og ærlig - mitt liv som medlem i Samfundet (Lunde Forlag, 2000)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
