Melodi Grand Prix 1999 var den 38. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert lørdag 27. februar 1999 på NRK Marienlyst i Oslo, og vinneren fikk representere Norge i Eurovision Song Contest 1999 i Jerusalem.
| Melodi Grand Prix 1999 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Dato: | 27. februar 1999 | |||
| Sted: | Studio 2, NRK Marienlyst, Oslo | |||
| Programledere: | Rune Gokstad og Øystein Bache | |||
| Arrangør: | Norsk rikskringkasting | |||
| Deltakere: | 8 | |||
| Vinner: | «Living My Life Without You» | |||
| Artist: | Van Eijk | |||
| Eurovision Song Contest 1999 | ||||
| Plass i finale: | 14 av 23 | |||
| Poeng i finale: | 35 | |||
|
||||
Åtte finalister deltok, der kjente artister som Mette Hartmann, Tor Endresen og Stephen Ackles var blant deltakerne. Vinneren ble imidlertid den da ukjente bergensmusikeren Stig van Eijk og låten «Living My Life Without You». Van Eijk representerte Norge i den internasjonale finalen, der han ble nummer 14 av 23 med 35 poeng. Seieren ble Stig van Eijks musikalske gjennombrudd i Norge; debutalbumet Where I Belong lå 14 uker på albumlisten, og han ble kåret til årets mannlige artist under Hit Awards samme høst.
Også dette året ble sendingen holdt på NRK Marienlyst med Rune Gokstad og Øystein Bache som programledere. NRK hadde som året før, invitert komponister til å sende inn bidrag, og for første gang i en norsk finale var ingen av finalemelodiene på norsk.
Geir Langslet ledet det lille orkesteret. Dette var siste gang NRK brukte et orkester til å akkompagnere sangene, siden 2000 har all musikk vært ferdiginnspilt. Unntaket var i 2015, da Kringkastingsorkestret var tilbake for ett år.[1]
Stephen Ackles og Tor Endresen vendte tilbake til konkurransen, mens Håvard Gryting var korist for Lars Fredriksen året før. Popartisten Mette Hartmann var forhåndsfavoritten. De fleste artistene var ukjente, men både Stig van Eijk og Toril Moe hadde deltatt i talentkonkurransen Stjerner i sikte, hvor sistnevnte vant sesongen 1997. Dag Brandth var låtskriver og vokalist i guttegruppa Shatoo i slutten av 1980-årene.
.jpg)
Sendingen ble overført direkte på NRK1 og NRK P1 fra klokken 21.00 til 22.40.[2][3] Sendingen startet med en sketsj av programlederne Rune Gokstad og Øystein Bache. Deretter kom de to på scenen og ønsket seerne velkommen, før de hilste på reportere fra landets fem stemmedistrikter: Beate Hårstad Jensen (Tromsø), Tore Ellingseter (Trondheim), Hans Gunnar Skarstein (Bergen), Lars Helge Rasch (Kristiansand) og Noman Mubashir (Oslo). Deretter introduserte programlederne fagjuryen og juryleder Rolf Løvland.[3]
Deretter startet presentasjonen av de åtte bidragene. Etter at de åtte låtene var fremført, startet telefonavstemningen. Under stemmeperioden var det en lengre pause med intervjuer fra artistenes green room etterfulgt av en videoreportasje fra Ski-VM i Ramsau med programledere Espen Graff og Karen-Marie Ellefsen, og artistene Åge Aleksandersen og Bjarne Brøndbo. Deretter fulgte et potpurri med israelske Eurovision-bidrag, fremført av elever fra Norsk Teater- og Ballettakademi, mens Midtøsten-korrespondent Fritz Nilsen holdt en oppdiktet Eurovision-rapport om midtøstenkonflikten.[4]
Resultatet ble avgjort gjennom telefonavstemning og en fagjury, og Stig van Eijk vant konkurransen suverent.
| Startnr. | Tittel | Artist | Komponist | Tekstforfatter | Poeng | Plass |
|---|---|---|---|---|---|---|
| A | «I'll Be Your Friend» | Ingvild, Dag Arnold og Håvard Gryting | Håvard Gryting og Anders Moberg | Ingvild Gryting | 14 | 6 |
| B | «The Night Before the Morning After» | Mette Hartmann | Stein Berge Svendsen | Jan Vincents Johannessen | 17 | 5 |
| C | «Untold» | Brandth | Dag Brandth | 7 | 8 | |
| D | «Lost Again» | Stephen Ackles | Kyrre Mosleth og Stephen Ackles | Kyrre Mosleth | 19 | 4 |
| E | «Stay» | Midnight Sons | Lars Aass og Bottolf Lødemel | 35 | 2 | |
| F | «Lover» | Tor Endresen | Tor Endresen og Kyrre Fritzner | Tore Madsen | 28 | 3 |
| G | «You Used to Be Mine» | Toril Moe | Freddy Dahl og Anita Skorgan | Freddy Dahl | 14 | 6 |
| H | «Living My Life Without You» | Stig van Eijk | Van Eijk og Mikkel Storleer Eriksen[lower-alpha 1] | 62 | 1 | |
Resultatet ble avgjort av telefonstemmer som ble fordelt på fem regioner. Hver region ga 1, 2, 3, 5, 7 og 10 poeng. I tillegg var det en ekspertjury i studio som ga 2, 4, 6, 10, 14 og 20 poeng. Fagjuryen ble ledet av Rolf Løvland, og de øvrige jurymedlemmene var Gunilla Holm Platou, Jorun Erdal, Erik Nodland og Anders Rogg. Juryens stemmer hadde dobbel verdi.
I første runde leste hver landsdel og fagjuryen opp sine stemmer fra 1–7 (fagjuryen 2–14). Deretter kalte man opp alle landsdelene og fagjuryen på nytt for å avlevere sitt toppoeng.
| Nr. | Tittel | Tromsø | Trondheim | Bergen | Kristiansand | Oslo | Ekspertjury | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | «I'll Be Your Friend» | 3 | 1 | 5 | 5 | 14 | ||
| B | «The Night Before the Morning After» | 1 | 1 | 1 | 14 | 17 | ||
| C | «Untold» | 1 | 6 | 7 | ||||
| D | «Lost Again» | 2 | 3 | 2 | 2 | 10 | 19 | |
| E | «Stay» | 5 | 7 | 5 | 7 | 7 | 4 | 35 |
| F | «Lover» | 10 | 3 | 7 | 3 | 3 | 2 | 28 |
| G | «You Used to Be Mine» | 7 | 5 | 2 | 14 | |||
| H | «Living My Life Without You» | 2 | 10 | 10 | 10 | 10 | 20 | 62 |
Før finalen truet Stephen Ackles med å trekke seg fra konkurransen. Årsaken var at NTB hadde kalt ham «Elvis-imitator». «Ett sted må grensa gå. Etter alle disse årene er jeg lei av å bli karakterisert som 'Elvis-imitator'. Jeg trekker meg fra finalen i Melodi Grand Prix dersom merkelappen Elvis-imitator blir sittende.» sa Ackles. NTB nektet å beklage karakteristikken, men Ackles gjorde aldri alvor av truslene.[6]
Samtlige åtte norske finalelåter hadde engelsk tekst, noe som fikk Norsk Målungdom til å oppfordre til boikott av konkurransen.[7]
Dette året fungerte telefonavstemningen prikkfritt, og 282 000 nordmenn fikk avgitt sin stemme via telefon. Dette var den mest vellykkede telefonavstemningen Telenor hadde hatt til da.[8] Sendingen fikk også ros i pressen. VG kalte finalen for «tidenes beste» og mente vinnerlåten hadde potensial.[9] Dagbladet mente vinnerlåten var catchy. «Norge har fått en ny popartist. Denne låta kommer vi langt med i Jerusalem.»[10]
Seieren ble et stort musikalsk gjennombrudd for Stig van Eijk.[11] «Living My Life Without You» ble en stor hit og lå ti uker på VG-lista med tredjeplass som beste notering. Debutalbumet Where I Belong lå 14 uker på albumlisten, og Stig van Eijk ble kåret til Årets mannlige artist under Hit Awards samme høst.[12][13]
Den norske finalen ble sett av 1 270 000 seere, det samme som året før.[14]
- Stargate-gründer Mikkel Storleer Eriksen sto bak teksten til «Living My Life Without You», men han deltok under pseudonymet Sem.[5]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
