From Wikipedia, the free encyclopedia
May Elias Ziadeh (arabisk: مي إلياس زيادة, født den 11. februar 1886[3][4] i Nasaret i Syria vilayet i Det osmanske rike, død 17. oktober 1941 i Kairo i Egypt)[4] var en libanesisk-palestinsk kristen dikter, essayist og oversetter.[5]
May Ziadeh | |||
---|---|---|---|
Født | ماري إلياس زيادة 11. feb. 1886[1][2] Palestina (Syria Vilayet, Det osmanske rike) Nasaret | ||
Død | 17. okt. 1941 (55 år) Kairo (Kongedømmet Egypt) | ||
Beskjeftigelse | Salongvertinne, lyriker, skribent, romanforfatter, oversetter | ||
Utdannet ved | Collège Saint Joseph – Antoura | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike (1886–1914) (avslutningsårsak: Egypts historie) Sultanatet Egypt (1914–1922) Kongedømmet Egypt (1922–1941) (avslutningsårsak: død) | ||
Signatur | |||
Hun var en av nøkkelfigurene på den arabiske litterære scene på tidlig 1900-tall, og anses som en pioner innen arabisk feminisme.[3][6][7]
May Ziadeh ble født i en kristen familie i Nasaret, med libanesisk maronittisk far og palestinsk kristen mor. Hennes far, Elias Ziadeh, var lærer av avisredaktør.
Hun gikk på barneskole i Nazareth. Ettersom faren kom til distriktet Keserwan i Libanonfjellene ble hun som 14-åring sendt til Aintoura for videregående studier ved en fransk klosterskole for piker.[8] Hennes studier i Aintoura eksponerte henne for fransk litteratur og romantisk litteratur, som hun satte særlig pris på.[9] Hun gikk på en rekke katolske skoler i Libanon før hun vendte tilbake til Nasaret i 1904 for å slutte seg til sine foreldre.[8] Hun skal ha publisert sine første artikler bare 16 år gammel.
I 1908 flyttet hun med sin familie til Kairo i Egypt.[8] Der begynte hun på Det egyptiske universitet for å studere moderne utenlandsk litteratur.
Hennes første publikasjoner var essayer og skjønnlitterære oversettelser i farens avis al-Mahrousa, og en fransk diktsamling som hun utgav under pseudonymet Isis Copia i 1911.[4] Hun skrev også noe på engelsk, men utviklet snart en sikker beherskelse av poetisk og vakker arabisk.
May Ziadeh var en produktiv forfatterinne og skrev for arabiskspråklige aviser og tidskrifter, men publiserte også dikt og bøker. Hun holdt i mange år en av de mest kjente litterære salonger i den moderne arabiske verden.[10][4] Blant hennes trofaste gjester var Taha Hussein, Khalil Moutrane, Ahmed Lutfi el-Sayed, Antoun Gemayel, Walieddine Yakan, Abbas el-Akkad og Yaqub Sarruf.[8]
Hun oversatte en rekke europeiske forfattere til arabisk, blant annet Arthur Conan Doyle fra engelsk, Brada (den italienske contessa Henriette Consuelo di Puliga) fra fransk, og orientalisten Max Müller fra tysk.
May Ziadeh var også involvert i den egyptiske kvinnebevegelse.[4] Hun publiserte to biografier om ledende feminister i Egypt, og belyste i mange taler og essayer spørsmål vedrørende kvinnens status og rolle i samfunnet.[4]
Ziadeh giftet seg aldri,[11] men fra 1912 og fremover førte hun en omfattende skriftlig korrespondanse med en av 1900-tallets litterære giganter, den libanesisk-amerikanske dikter og forfatter Khalil Gibran.[12] Selv om de to aldri møttes, pågikk korrespondansen, som betegnes som en form for kjærlighetsbrev, i 19 år frem til Gibrans død i 1931.[3][13] Det var May Ziadeh som introduserte Khalil Gibrans verker til det egyptiske almenhet.[14]
Mellom 1928 og 1932 led May Ziadeh under en rekke personlige tap; først begge foreldrens bortgang, så en rekke av hennes venner, og fremfor alt Khalil Gibrans død bare 48 år gammel. Hun sank ned i en dyp depresjon og vendte tilbake til Libanon, der sliktninger fikk henne innlagt på et psykiatrisk sykehus i det øyemed å vinne tilgang på hennes formue.[15] Nawal El Saadawi hevder at Ziadeh ble sendt til sykehuset fordi hun oppviste feministiske synspunkter.[16] Ziadeh var dypt ydmyket og sint på grunn av avgjørelsen; hun kom til hektene etter en tid og dro etter en medisinsk rapport beviste at hun var ved sunn mental helse.
Så reiste hun tilbake til Kairo, og der døde hun den 17. oktober 1941.[8][17]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.