Mata Hari

Margaretha Geertruida Zelle (født 7. august 1876 i Leeuwarden, Nederland, død 15. oktober 1917 Vincennes, Frankrike), kjent under kunstnernavnet Mata Hari, var en nederlandsk danser og påstått spion. Hun hevdet hun var en javanesisk prinsesse. I 1914 bodde hun i Frankrike der hun var venn med politikere og offiserer fra begge sider i krigen, før hun i 13. februar 1917 ble arrestert og 15. oktober ble henrettet ved skyting i Vincennes. Det har senere blitt diskutert om hun virkelig var spion eller ikke, og det er også blitt påstått at hun var kontraspion.

Mata Hari
Født		Margaretha Geertruida Zelle 7. aug. 1876[1][2][3][4] Leeuwarden[5][2]
Død		15. okt. 1917[1][2][3][4] (41 år) Vincennes[6][2] Slottet i Vincennes
Beskjeftigelse		Kurtisane, spion, exotic dancer
Ektefelle		Rudolph MacLeod (1895–1902)[7]
Far		Adam Zelle[8]
Mor		Antje van der Meulen[8]
Barn		Norman-John MacLeod[8] Louise Jeanne MacLeod[8]
Nasjonalitet		Kongeriket Nederlandene
Signatur
Mata Hari på Commons

Mata Hari, ca. 1905-1917

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var datter av hattemaker Adam Zelle og Antje Zelle. Margaretha giftet seg i 1895 med kaptein Campbell MacLeod, en nederlender med skotske aner, som hun så fikk to barn med. Paret flyttet i 1897 til Java, der hun ble til 1902. Under vielsen døde parets sønn. En versjon av historien om dette sier at han døde av syfilis, en annen at han ble forgiftet av en av parets tjenere. Etter en tid skilte paret seg, og Margaretha flyttet tilbake til Europa og bosatte seg i Paris.

Danser, angivelig spion

I Paris tok Margaretha artistnavnet Mata Hari, «sol» eller mer nøyaktig «dagens øye» på indonesisk, og startet å opptre med eksotisk dans og være aktmodell på fotografiske kort.

Hun er mest kjent fordi hun skal ha drevet spionasje for Tyskland. Hun skal ha blitt kontaktet av tyskere i mai 1916. Så ble hun i august 1916 kontaktet av den franske kontraspionasjen og overtalt til å jobbe for Frankrike. Hva som er riktig er noe uvisst, men noen av kildene hevder at spionasjen for en stor del bestod av misforståelser og overdrivelser. Hun gikk med på å bli tysk spion mot forskuddsbetaling, men utførte aldri noen faktisk spionasje. For den franske kontraspionasjen ble det heller ikke utført noen spionasje som medførte faktisk brukbare resultater. Likevel ble hun stilt for retten i Frankrike under den første verdenskrig, og ble dømt til døden ved skyting den 15. oktober 1917.

Henrettelse

En av historiene som går om henrettelsen er at hun sendte et slengkyss til soldatene som var utkommandert. Hvis så skjedde så var det nok snarere til hennes forsvarsadvokat Clunet som hun hadde hatt et forhold til. En annen historie er at hun ikke ville ha noe bind for øynene, da det skulle ha vært forsøk på å bytte ut patronene med løsskudd. Dette er et tema i intrigen fra operaen Tosca. Det har også vært hevdet at ved obduksjonen etter henrettelsen viste det seg at hun var gravid da hun ble skutt. Det har vært gammel praksis i land som praktiserer dødsstraff at gravide kvinner som er dømt til døden ikke ble henrettet før etter at barnet var født.

I populærkulturen

Filmatiseringer (utvalg)

Mata Haris liv har blitt filmatisert flere ganger, blant annet i 1931 med Greta Garbo og i 1985 med Sylvia Kristel.

• 1931: Mata Hari (spillefilm) – tittelrollen ble spilt av Greta Garbo
• 1964: Mata Hari – agent H21 – tittelrollen ble spilt av Marie Dubois
• 1966: Der Fall Mata Hari – tysk spillefilm med blant andre Carl Lange på rollelisten

• 1985: Mata Hari – tittelrollen ble spilt av Sylvia Kristel

Popsanger (utvalg)

I Melodi Grand Prix 1976 fremførte Anne-Karine Strøm sangen Mata Hari. Hun vant den norske finalen, og sangen var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1976.

I Eurovision Song Contest 2021 fremførte Samira Efendi en sang med tittelen Mata Hari som Aserbajdsjans bidrag til konkurransen.