politisk ideologi basert på ideene til Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin From Wikipedia, the free encyclopedia
Marxisme-leninismen[1] er en politisk ideologi som baserer seg på ideene til Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin. Begrepet brukes av mange kommunistiske partier som anser at deres ideologi er basert på marxismen og leninismen. Begrepet oppstod i Sovjetunionen etter Lenins død, og det antas at det først ble brukt av Stalin, men også mange partier som ikke støtter Stalin beskriver seg som marxist–leninister. Antistalinistiske marxist–leninister mener ofte at Stalins styresett ikke hadde noe med marxisme og leninisme å gjøre.[2][3]
I ulike sammenhenger har forskjellige (ofte motstridende) politiske grupper anvendt betegnelsen «marxisme-leninisme» for å beskrive de ideologier de retter seg etter. De sentrale ideologiske komponenter i marxismen–leninismen er de man finner i marxismen og i leninismen, med andre ord troen på nødvendigheten av et oppgjør med kapitalismen gjennom en revolusjon etterfulgt av proletariatets diktatur som første trinn på veien mot kommunisme, og videre behovet for et ledende parti som skal vise vei for proletariatet i denne prosessen. Det innebærer også etterlevelse av læren til og arven etter Karl Marx og Friedrich Engels (marxisme) og etter Lenin. Med henblikk på de ledere og tenkere som etterfulgte Lenin, er det ikke én enkelt oppfatning hos dem som regner seg som marxist–leninister.
Den første kjente bruken av ordet «marxisme-leninisme» var da Stalin anvendte begrepet om ideologien til Sovjetunionens kommunistiske parti. Begrepet ble avvist av tilhengere av Trotskij og andre anti-stalinistiske tilhengere av Marx og Lenin, som mente at stalinisme ikke hadde noe med hverken marxisme eller leninisme å gjøre. Det er omstridt blant historikere om Stalin virkelig fulgte prinsippene til Marx og Lenin.
Det må i midlertidig presiseres at marxisme-leninisme er langt fra synonymt med stalinisme, selv om Stalin var først til å bruke begrepet. Det finnes også mange som regner seg som marxist–leninister som tar avstand fra Stalin. Tradisjonelt kan man dele marxist–leninister i to hovedgrupper: antistalinister, som tar avstand fra Stalin, og såkalte antirevisjonister, som mener Stalin var mer god enn dårlig, og at Sovjetunionen gikk bort fra marxismen–leninismen og ble revisjonistisk, statskapitalistisk eller sosialimperialistisk etter Stalin døde.
Blant antistalinistene var blant annet de som støttet Nikita Khrusjtsjov. Et annet eksempel er Josip Broz Tito i Jugoslavia, som skapte sin uavhengige form for marxisme-leninisme, titoismen, da han brøt med Stalin og stalinismen, samtidig som han fortsatt regnet seg som marxist–leninist. Blant antirevisjonistene er det maoistene som har hatt størst betydning. De er tilbøyelige til å legge mindre vekt på alle andre tenkere til fordel for Mao Zedong. Det norske kommunistpartiet AKP(m-l) kunne fram til 1989 regnes til denne siste kategorien. Under antirevisjonistene hører også Enver Hoxha og hans støttespillere.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
