norsk geofysiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Markvard Armin Sellevoll (1923–2020) var en norsk geofysiker og professor ved Universitetet i Bergen.[4][5]
| Markvard Sellevoll | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. nov. 1923[1] Alversund kommune[1] | ||
| Død | 22. mars 2020[1][2] (96 år) Bergen[1] | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, geofysiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi[2] | ||
| Utmerkelser | Brøggerprisen (2003)[2] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1991)[3] | ||
Han ble student i 1946 og ble cand.scient. ved Universitetet i Bergen i 1955. I 1957 ble han stipendiat ved Universitetet i Bergen og var fra 1960 dosent ved jordskjelvstasjonen i Bergen, som hadde blitt eget institutt ved universitetet. Han var direktør ved jordskjelvstasjonen fra 1968 til 1974. Sellevoll var professor ved Geofysisk Institutt (UiB) fra 1975 til 1990.[6] Han spilte en viktig rolle i forbindelse med oppbyggingen av NORSAR på Kjeller
Fra 1959 forsket han på utvinningen av olje i Nordsjøen med danske kolleger, og underviste i faget den faste jords fysikk.[7] I 1965 erklærte forskergruppen etter lengre studier, at oljen også fantes nord for Nordsjøen.
Han mottok den første Norsk Geofysikks ærespris fra geofysikerforeningen i 1986. I 2003 mottok han Brøggerprisen, en hederspris fra Norsk geologisk forening.[8] Han var medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (æresmedlem 2006) og innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Sellevoll var styremedlem for Norges geologiske undersøkelse, rådgiver for Bergmesteren for Svalbard og ledet Industridepartementets utvalg som utredet gruvene på Svalbard. Han var også med i Den europeiske seismologiske kommisjon.
Sellevol var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1991.[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.