Marko Marulić

Marko Marulić (født 18. august 1450 i Spalato (Split) i Dalmatia, død der 5. januar 1524) var en kroatisk poet og humanist, kjent som den kroatiske litteraturs far og den kroatiske renessansens far.^[7] Han signerte sine verk som Marko Marulić Splićanin («Marko Marulić fra Split»), Marko Pečenić, Marcus Marulus Spalatensis eller Dalmata («"Dalmatineren»).

Marko Marulić
Født		18. aug. 1450[1][2] Split[1][3]
Død		5. jan. 1524[1][2] (73 år) Split[1]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, oversetter, eksaminator (1474–1480), dommer (1479–1487)
Utdannet ved		Universitetet i Padova Universitetet i Padova (kildekvalitet: hypotetisk)[1][4]
Far		Nikola Marulić
Nasjonalitet		Republikken Venezia
Gravlagt		Split[5][2] Saint Francis Monastery and Church[6]
Marko Marulić på Commons

Marko Marulićs monument i Zagreb.

Illustrasjon fra 1903

Liv og virke

Bakgrunn

Marko Marulić var en adelsmann som tilhørte den fremstående aristokratiske familien Pečenić (Pecinić, Picinić), som på 1400-tallet begynte å kalle seg Marulus eller De Marulis. Lite er kjent om hans liv og få fakta som har overlevd er fullt pålitelige. Det er imidlertid sikkert at han gikk på skole i sin hjemby, en skole ledet av den humanistiske forfatteren Tideo Acciarini. Etter å ha fullgjort studiene der spekuleres det i om han tok eksamen i jus ved universitetet i Padova, og deretter tilbagte størstedelen av sin tid i sin hjemby Split. Innimellom besøkte han Venezia for å bedrive handel, og Roma (for å feire jubelåret 1500). Han bodde omkring to år i Nečujam, på øya Šolta.

I Split arbeidet Marulić som dommer, eksaminator og arveforretter. På grunn av sitt arbeide ble han en sentral gestalt inne humanistkretsen i Split.

Diktning

Marko Marulić var inspirert av Bibelen, antikkens forfattere og kristne hagiografer. Hovedemner i hans verker vat kristne teologiske av karakter. Han var en dikter og forfatter som skrev mange dikt, teologiske drøftelser og kristne etiske betraktninger, foruten historier og noe epikk.^[7] Han skrev på tre språk: latin (som mer enn 80 % av hans bevarte verker er skrevne på), kroatisk (čakavisk dialekt) og vulgæritaliensk.

Det verket som i hans levetid skulle få størst spredning, var skriftet De institutione bene vivendi per exempla sanctorum. Det kom i 1506, og ble utgitt 62 ganger.

Selv om Marulić foretrakk latin fremfor kroatisk, anses han ikke desto mindre som den kroatiske litteraturs far. Han var den første som oversatte Francesco Petrarca og Dante Alighieri til kroatisk. Han skrev det episke diktet Judita i 1501 på gammelčakavisk helt i pakt med humanismens episke standard. Dette var kanskje Marulićs kanskje mest betydningsfulle verk på kroatisk. Ved det at han i sin kroatiske siktning anvendte den vesteuropeiske diktnings høye krav, bragte han den opp på et europeisk nivå.

Marulić var aktiv i kampen mot de osmanske tyrkerne, som hadde invadert Kroatia. Han skrev blant annet en epistel til paven der han bad om hjelp i kampen mot tyrkerne.

Litteratur

• Winfried Baumann: Die „Davidias“ des Marko Marulić. Das große Epos der dalmatinischen Latinität. Peter Lang, Frankfurt am Main 1984, ISBN 3-8204-7985-6
• Zvonko Pandžić: Nepoznata proza Marka Marulića. O novootkrivenim i novoatribuiranim hrvatskim rukopisima. Tusculanae Editiones, Zagreb 2009, ISBN 978-953-95144-6-2 (S. 1–148 auf Kroatisch; S. 149–173 Zusammenfassung auf Deutsch).
• Elisabeth von Erdmann: Zur Poetik von Marko Marulic (I). Der geistige Schriftsinn: Allegorie und Typologie. In: Colloquia Maruliana. Bd. 9, 1998, OCLC 804870745.

Referanser

1. Hrvatska enciklopedija, enciklopedija.hr, besøkt 19. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani marco-marulo^{[Hentet fra Wikidata]}
3. www.virtualtourist.com^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani marco-marulo, «Dopo una prima istruzione con il maestro Girolamo Piacentino, seguì gli studi di umanità a Spalato, secondo alcuni sotto la guida di Tideo Acciarini tra il 1469 e il 1471, proseguendo la formazione, sempre secondo alcune ipotesi, a Padova, dove avrebbe studiato diritto.»^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 11913^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 11913, «Pokopan je u crkvi sv. Frane u Splitu.»^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Marulianum Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. Center for study of Marko Marulić and his literary activity. – Retrieved on 28. november 2008.