From Wikipedia, the free encyclopedia
Marguerite Yourcenar (født 8. juni 1903 i Brussel, død 17. desember 1987 i Bar Harbor på Mount Desert Island i Maine i USA) var en belgiskfødt fransk forfatter av romaner og essayer, foruten også oversetter. Hun mottok prisene Prix Femina og Erasmusprisen. Hun var den første kvinne som ble valgt inn i Académie française, det franske akademi, i 1980 og den 17. som hadde sete nummer 3. Som litterær «stilist var hun selvbevisst fransk, skjønt hun tilbrakte det meste av sitt produktive liv i selvpåført eksil fra Frankrike».[21]
| Marguerite Yourcenar | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Marguerite Antoinette Jeanne Marie Ghislaine Cleenewerck de Crayencour 8. juni 1903[1][2][3][4]  Brussel (Belgia)[5] Brussel[6] | ||
| Død | 17. des. 1987[1][7][8][2] (84 år) Bar Harbor (USA, Maine) | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter,[9] lyriker,[9] essayist,[9] oversetter, universitetslærer, skribent, dramatiker,[10] litteraturkritiker[10] | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Grace Frick[11] | ||
| Far | Michel de Crayencour | ||
| Mor | Fernande de Cartier de Marchienne[12] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[13] USA (1947–) Belgia | ||
| Gravlagt | Brookside Cemetery[14] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk,[15][16][17] engelsk[16] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Lebanese Academy of Fine Arts (1980–)[18]
American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1970–1987) (erstatter: Benjamin Mather Woodbridge, erstattet av: Dominique Rolin)[19] Académie française (1980–1987) (erstatter: Roger Caillois, erstattet av: Jean-Denis Bredin)[20] Société des poètes français | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Prix Femina (1968) Erasmusprisen (1983) Prix Littéraire Prince Pierre Grand prix de littérature de l'Académie française (1977) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Grand prix national des Lettres (1974) Femina Vacaresco award (1968) | ||
| Viktige verk | Memoirs of Hadrian, L'Oeuvre au noir, Alexis ou le Traité du vain combat, Oriental Tales, Archives du Nord, Mishima: A Vision of the Void | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Yourcenar ble født Marguerite Antoinette Jeanne Marie Ghislaine Cleenewerck de Crayencour i Brussel i Belgia. Hennes far var Michel Cleenewerck de Crayencour, av borgerlig fransk opphav, og hennes mor var Fernande de Cartier de Marchienne, av belgisk adel. Moren døde ti dager etter at hun ble født. Hun vokste opp hos sin bestemor på farssiden.
Hun tilbrakte store deler av barndommen på reise med sin rike far som var bortimot femti år eldre. Hun fikk privatundervisning og ved utbruddet av den første verdenskrigen bodde hun i England hvor hun studerte engelsk og latin, og senere studerte hun gresk i Paris og lærte seg italiensk på egen hånd.[21]
Hennes litterære ambisjoner viste seg svært tidlig. Som tenåring utga hun to poesibøker privat, Le Jardin des Chimères (1921) og Les Dieux ne sont pas morts (1922), og fulgte greske myter i relevans til den moderne verden.[22]
I 1929, i kjølvannet av børskrakket i 1929 på Wall Street, og vanskjøtsel av hennes halvbror, mistet hun hele sin arv fra sin mor. Hennes far som hadde giftet seg på nytt to år tidligere, døde i fattigdom. Men det samme året kom hennes første betydelig verk ut, romanen Alexis. Den framstår som et brev skrevet av en dedikert kunstner som møter opposisjon fra sin familie, en gift mann som må forlate sin hustru og små barn for å komme overens med overskridende tiltrekning (uten at ordet homofili er nevnt) og sin nye identitet. Romanen satte mønsteret for mye av hennes forfatterskap, hvor skandaløs lidenskap strides og behandles med klassisk litterær behandling som støtter seg på selvbeherskelse og veltalenhet framfor tydeliggjøring og melodrama, og søker bekreftelse i historien og mytologien.[21]
Grunnet suksessen med Alexis fikk hun friheten til å skrive og reise, særlig til Italia som ble inspirasjon for hennes neste roman, Denier du rêve (1934). Det var en roman basert på forskjellene mellom drøm og virkelighet. Hun valgte «Yourcenar» som sitt forfatternavn, et ufullstendig anagram av hennes fødenavn, og senere, i 1947 ble det også henne lovlige navn.[22] I løpet av denne tiden var hun sammen med flere kvinner og hadde desperate og ikke gjengjeldte kjærlighetsforhold med to menn. Hun utga diktsamlingen Fires, en rekke prosadikt som uttrykte hennes lidenskaper og kjærlighetsfilosofi via monologer tilhørende antikke greske figurer, og i et tilfelle fra en kristen myte.
I 1939 inviterte hennes intime venn, den amerikanske litteraten Grace Frick fra Kansas City, henne over til USA for å unngå utbruddet av den andre verdenskrig i Europa. Før den tid hadde hun ført et nær nomadisk liv. I USA forleste Yourcenar i sammenlignende litteratur i New York City og ved Sarah Lawrence College.[23] Yourcenar var biseksuell, og hun og Frick ble kjærester i 1937 og forble sammen fram til Frick døde i 1979. Etter ti år i Hartford, Connecticut, kjøpte de et hus sammen i landsbyen Northeast Harbor på øya Mount Desert Island i Maine, hvor de bodde i flere tiår.[24][25]
Et besøk i London i 1937 introduserte henne til Virginia Woolf, og hun oversatte Woolfs roman The Waves til fransk samme år i løpet av ti måneder, og deretter Henry James’ What Maisie Knew. Hennes interesse for disse forfatterne var i stor grad stilistisk, men oversettelsen av Constantin Cavafys poesi, som ble påbegynt i samme epoke, avspeilte de intime temaene fra Alexis.[26]
I 1951 utga hun i Frankrike romanen Mémoires d'Hadrien som hun hadde skrevet jevnlig til og fra på i et tiår. Romanen var en umiddelbar suksess, fikk gode omtaler og ble hennes mest kjente roman. Den var skrevet som en fiktiv selvbiografi i form av et testamentarisk brev fra den romerske keiser Hadrian til sin etterfølger, den unge Marcus Aurelius. Yourcenar gjenskapte livet og døden til en av antikkens store herskere. Keiseren mediterer over sin fortid, beskrev både sine triumfer og feilgrep, både det personlige som det politiske livet, inkludert sin filosofi og sin kjærlighet for den unge skjønnheten Antinous, og ved hans død var keiserens sorg bunnløs. Yourcenar har pekt på et avsnitt fra Gustave Flauberts brev som en særskilt inspirasjon: «Akkurat da gudene opphørte å være og Kristus hadde ennå ikke kommet, det var et unikt øyeblikk i historien, mellom Cicero og Marcus Aurelius, da en mann sto alene.» Yourcenar selv fremmet selv en sterkere sak: «Det andre århundre... var det siste århundret, for en meget lang periode i tiden, hvor mennesket kunne tenke og uttrykke seg selv i full frihet.»[27]
Yourcenar delte førti år av livet med Grace Frick, sin amerikanske samboer, fram til Fricks siste vanskelige år og til sist død av kreft i 1979. Frick og Yourcenar levde åpent som et par og støttet saker som borgerrettsbevegelsen og naturvern. To av hennes bøker kan bli framhevet, Mémoires d'Hadrien og L'Œuvre au noir (1968, Prix Femina i 1968, oversatt til engelsk som The Abyss). Begge er historiske romaner hvor hovedpersonene er homofile menn.[28] Hennes liv er fylt med paradokser: i begge de nevnte bøkene antyder at Yourcenar beundret den høyttravende kunnskap, dog levde et selvgranskende liv ved å forske på andres liv. Hennes mange meditasjoner over meningen med kjærlighet og nytelse hadde ofte sin bakgrunn i personlige kriser, men likevel ble de alltid filtrert gjennom historiske eller mytologiske figurer. Hun levde i åpent lesbisk forhold til en kvinne, men skrev om homofili i sitt forfatterskap bortimot utelukkende via mannlige figurer.[21]
I 1980 var Yourcenar den første kvinnelige medlem som ble valgt inn i Académie française. En anekdote forteller at merkelappene på toalettene ble endret i denne mannsdominerte institusjonen til «Messieurs | Marguerite Yourcenar»; herrer på den ene døren, og Marguerite Yourcenar på den andre. Som en av de mest respekterte forfattere på fransk utga hun mange romaner, essayer, oversettelser og dikt, foruten tre bind med memoarer, hvor hun i stor grad omskrev sitt eget liv, noe som kommer fram i Josyane Savigneaus omfattende granskning, Marguerite Yourcenar: Inventing a Life fra 1993.[29]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
