Mammon (TV-serie)
norsk tv-serie (2014-2016) From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Mammon er en norsk thrillerserie som gikk på NRK1 i 2014 og 2016. Serien ble skapt av brødrene Vegard Stenberg Eriksen, NRK-produsent, og Gjermund Stenberg Eriksen, manusforfatter. Hovedrollen i begge sesonger spilles av Jon Øigarden.
Remove ads
Sesongsynopsis
Første sesong handlet om den gravende nyhetsjournalisten Peter Verås som arbeidet med en finansskandale som involverte hans egen bror. Broren begikk selvmord og Peter ble knust. Peter ble overført til avisens sportsredaksjon. Etter flere år ble saken tatt opp på nytt og det viste seg å være en stor konspirasjon med forgreninger til finansverden og politikere på topp-plan.
Andre sesong var lagt til Norges politiske elite, og tok utgangspunkt i en maktkamp mellom Norges statsminister Michael Woll og finansminister Erik Ulrichsen. Historien startet med at VGs profilerte kommentator Torgeir Hammern ble henrettet, og drapet ble så satt i sammenheng med internasjonale krefter og med forgreininger inn i globale maktstrukturer.
Remove ads
Mottagelse
Seertall
Første episode hadde 997 000 seere og en andel på 54 prosent blant alle TV-seere over 12 år[1], hvorav 623 000 var 50 år eller eldre[2]. Seriens første sesong fikk et seersnitt på 911 000 seere per episode.[3]
Sesong to hadde langt høyere budsjett enn første sesong[4]. Første episode i den nye sesongen ble sett av 692 000 seere, 300 000 færre enn i 2014[5]. Serien mistet noen flere seere utover i sesongen, og endte med et snitt på 647 000 seere[2].
Presseomtale
Sesong 1
VGs anmelder gav første sesong terningkast fem og skrev blant annet: «Bunnsolid nordisk noir. Fra NRK Marienlyst!».[6] Også anmelderne i Aftenposten, Adresseavisa og Dagsavisen gav den terningkast fem. Dagbladet gav den terningkast fire og Serienytt 7/10.[7] Brita Møystad Engseth i Filtermagasin slaktet serien ukentlig, episode for episode[8]. Den fikk negativ omtale på Twitter, der mange klagde på dårlig lyd, dårlige dialoger, lite troverdig miljøskildringer, logiske brister og bruk av deus ex machina i siste episode[9]. Morgenbladet var også negative til serien[10]. Siste episode fikk spesielt mye kritikk og Nils Ole Oftebro, en av de sentrale skuespillerne, kom denne kritikken i møte og mente at siste episode ble dårlig på grunn av tidsnød[11].
Serien fikk lovende omtale for sin første episode i britisk presse, blant annet i nettavisene til The Daily Telegraph [12] og The Independent[13], mens The Guardian plasserte serien midt på treet; «For all Mammon's shortcomings and despite the creeping sensation that this series wasn't half as profound as its writers wanted it to be, I enjoyed it chiefly as a hard-boiled thriller»[14]. Serien vekket ikke nok interesse hos britene[15], leverte dårlige seertall på britiske Channel 4s kanal More4[16].
Sesong 2
Sesong to av serien fikk varierte anmeldelser med terningkast i spennet fra to til seks[17]. Dagbladet slaktet serien og ga terningkast to, og kalte serien en «parodisk nyttårskalkun»[18]. Aftenposten kalte serien et «mesterlig drama», og ga terningkast seks[19]. Terningkast fem kom fra Klassekampen[20] og Dagsavisen[20]. VGs anmelder ga opprinnelig terningkast fem[21], men etter å ha sett alle episodene justerte avisen terningkastet ned til fire fordi serien midtveis «irriterte mer enn den underholdte»[22]. Adresseavisen ga terningkast fire under tvil, og skrev at serien var i «overkant brutal og buldrende»[23]. Andre som ga anmeldelser var Serienytt med 2,5 av 5[24], og Filmagasinet[25] og Bergens Tidende[26] med fire. Fædrelandsvennen ga terningkast tre, og syntes serien var «skuffende»[27]. Dagens Næringsliv ga ikke terningkast, men kritiserte serien for å være lite troverdig[28]. Østlands-posten satte Mammon i kategorien for «kalkuner uten indre sammenheng»[29]. Utover sesongen fikk serien stadig mer kritikk av aviser og seere på grunn av komplisert og rotete historiefortelling, dårlig dialog og at serien ikke ble avsluttet på "forståelig" vis [30][31][32][33][34].
Nominasjoner og priser
Sesong 1
Første sesong av serien var nominert til tre Gullruter og to fagpriser under Gullruten 2014: beste TV-drama, beste mannlige skuespiller (Jon Øigarden), beste nye programserie, beste foto - drama (Jon Anton Brekne) og beste originalmusikk (Martin Horntveth).[35][36]
Sesong 2
For andre sesong vant serien to priser under fagprisutdelingen i forbindelse Gullruten 2016: beste lydproduksjon (Richard Sveen) og beste kostyme/sminke (Marit Sætren og Anna-Lena Langsrud).[37] I tillegg var den nominert til ytterligere en vanlig Gullrute ved beste mannlige skuespiller (Ingar Helge Gimle), og to fagpriser ved beste foto TV-drama (Lars Vestergaard) og beste klipp TV-drama (Carl Jørgen Ringvold og Mirja Melberg).[38]
Høsten 2017 ble seriens andre sesong tildelt den Internasjonale Emmy-prisen i klassen beste dramaserie, og vant da over australske «Wanted», brasilianske «Justiça» og japanske «Moriribito: Guardian of the Spirit».[39]
Remove ads
Rolleliste
Sesong 1
- Jon Øigarden - «Peter Verås»
- Ingjerd Egeberg - «Eva Verås»
- Lena Kristin Ellingsen - «Vibeke Haglund»
- Terje Strømdahl - «Tore Verås»
- Alexander Tunby Rosseland - «Andreas Verås»
- Anna Bache-Wiig - «Inger Marie Steffensen»
- Robert Skjærstad - «Jensen»
- Andrine Sæther - «Økokrimsjefen»
- Nils Ole Oftebro - «Frank Mathiesen»
- Vidar Sandem - «Sjefsredaktør Holst»
- Andreas Cappelen - «Sportsjounalist Bakke»
- Terje Ranes - «Jon Stensrud»
- Dennis Storhøi - «Tom Lied»
- Andrea Bræin Hovig - «Yvonne Haugen»
- Trond Høvik - «Kripos eldst»
- Frank Jørstad - «Kripos yngst»
- Nicolas Bro - «Arkitekten»
- Håkon Ramstad - «Justisminister Hjort»
- Ines Prange - «Minister Hjorts kone»
- Anders T. Andersen - «Daniel Verås»
- Espen Klouman Høiner - «Kommunikasjonsrådgiver»
- Hallvard Holmen - «Åge Haugen»
- Hauk Heyerdahl - «Lieds PR-mann»
- Even Rasmussen - «Gisle Eie»
- Silje Nymoen - «Mystiske Birgitte»
- Endre Hellestveit - «NRK-journalist / nyhetsreporter»
- Håvard Bakke - «Inger Maries mann»
- Julia Schacht - «Fersk etterforsker»
- Ingvild Marie Lien - «Politikvinne»
- Trond Espen Seim - «Statsminister Woll»
- Ine Jansen - «Sekretær»
- Bjarte Hjelmeland - «Kunnskapsminister»
- Huy Le Vo - «Trainee»
Sesong 2
- Jon Øigarden - journalist Peter Verås
- Trond Espen Seim - statsminister Michael Woll
- Ingar Helge Gimle - finansminister Erik Ulrichsen
- Pål Christian Eggen - Thorgrim Hammern
- Nils Ole Oftebro - politisk redaktør Frank Mathiesen
- Anders Danielsen Lie - rådgiver Johannes "Johs" Ritter Hansen
- Laura Christensen - Ellen Claussen
- Laila Goody - Gunn Høgh
- Anna Bache-Wiig - rådgiver Inger Marie Steffensen, Peters tidligere kollega
- Jan Gunnar Røise - rådgiver Aslak Heimdal
- Ine Jansen - rådgiver Stine Gisken
- Silya Nymoen - Margrete, mystisk kvinne
- Michael McElhatton - Melanie Holly
- Nader Khademi - Datajournalist
- Erland Bakker - Lars Fritzmann
- Ingjerd Egeberg - Eva Verås, Peters svigrinne
- Cornelia Houwing-Kjennerud - Mai Lill
- Bjarte Hjelmeland - kunnskapsminister Christian Schjelderup
- Trine Wiggen - justisminister
- Iben Akerlie - statsministerens datter Amelia Woll
- Sigbjørn Aanes - Finansmegler
- Shaun Henrik Matheson - Finansmegler
- Bjørn Skagestad - Direktør i Oljefondet
- Ola G. Furuseth - Oljeforvalter
- Mona Grenne - Sekretær
- Jarle Roheim Håkonsen - Reporter
- Hermann Sabado - Drapsmann
- Anita Uberoi - Uberoi
Remove ads
Produksjon
|
|
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads